Oslo vil bade! | Ragna Fjeld

  • Ragna Fjeld
Oslo hadde hele 15 fjordbad i indre havnebasseng på slutten av 1800-tallet, skriver innleggsforfatteren. Her et historisk bilde fra ett av dem.

Flere nye bygninger vil ikke sette Oslo på kartet. Men helårsbading rett foran Operaen? Det er et bilde som vil bli ikonisk.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en artikkel i Aftenposten 21. april skriver byvandrer og historieformidler Leif Gjerland om vannspeilet i Middelalderparken. Det fungerte som badeplass tidlig på 2000-tallet. Folk strømmet til, og stedet fikk kallenavnet «Tenerife.»

Les også

Les artikkelen: Oslo før: Oslos glemte «Tenerife»


Siden Gjerland er historisk bevandret, vet han sikkert at det ikke er første gang oslofolk strømmer til for å bade. Byen hadde hele 15 fjordbad i indre havnebasseng på slutten av 1800-tallet.

På grunn av forurensningen som kom med industrien, overlevde den rike badekulturen dessverre ikke, Etter andre verdenskrig var det ingen fjordbad igjen i indre havn.

Den gode nyheten er, som vi alle vet, at dette ikke er situasjonen i 2019. Vannet er rent og det bades i indre havn. Sjøbadet på Sørenga er selve inkarnasjonen på dette, det er smekkfullt om sommeren.

Sørenga 30. mai i fjor. Før tidenes badesommer i Oslo.

Oslofolk, spesielt folk i Oslo øst, har fått fjorden tilbake. Det betyr trolig mye for trivsel og folkehelse. Vi i Sukkerbitens venner og Sørengas Badstue- og Helårsbadeanstalt vil også at det skal bety noe i form av svømmedyktighet.

Middelalderparken vs. Sukkerbiten

Gjerland spør videre om et renseanlegg i Middelalderparken vil koste mindre enn et badeanlegg på Sukkerbiten? Og ja, han har sikkert rett. Middelalderparken og vannspeilet kan bli et flott tilbud til barnefamilier og soltilbedere.

I vårt forslag om å gjøre Sukkerbiten til en badeøy i stedet for et fotomuseum, ligger det et oppvarmet flytende svømmebasseng, i likhet med det Helsinki har. Dette har årlig 300.000 besøkende og brukes av skoleklasser på dagtid. Et slikt svømmeanlegg i Oslo vil kunne brukes til svømmeundervisning året rundt, ikke bare i sommermånedene.

I vårt forslag om å gjøre Sukkerbiten til en badeøy i stedet for et fotomuseum, ligger det et oppvarmet flytende svømmebasseng, i likhet med det Helsinki (bildet) har, skriver innleggsforfatteren.
Sukkerbiten på utsiden av Operaen, slik det kan bli med flytende svømmebassenger, tegnet av Zeuthen +Stjern basert på Bjørvika utviklings 3D-modell.

Og svømmeundervisning trengs! Vi kommer faktisk dårligst ut i Norden når det gjelder svømmedyktighet blant barn, kun litt over 50 prosent av norske 5.-klassinger er svømmedyktige. I Sverige er andelen over 90 prosent. Danmark og Finland ligger på rundt 70 prosent.

Dårlige svømmeferdigheter

Oslo er dårligst i klassen i Norge. «Dårligst av de dårlige» bør ikke være noe fjordbyen Oslo vedkjenner seg! Byens politikere bør bruke det momentum som er for bading og helårsbading, til økt oppmerksomhet om svømmeferdigheter.

Dessuten har et grønt Sukkerbiten, uten et massivt permanent bygg, flere funksjoner. Det skal myke opp Bjørvika der det er for mye betong og for få trær. Det er nettopp beliggenheten mellom fjord og skog som gjør Oslo så attraktiv og unik.

Ragna Fjeld

Flere nye bygninger vil ikke sette Oslo på kartet. Men helårsbading rett foran Operaen? Det er et bilde som vil bli ikonisk. Det fanger Oslos sjel: storbyliv og friluftsliv under ett.

Oslo trenger begge deler

Gjerland mener det er billigere å rense vannet ved Middelalderparken enn å gjøre Sukkerbiten til en badeøy slik mange nå ønsker. Poenget er at Oslo trenger begge deler.

Det blir derfor spennende å se hvordan byens politikere håndterer badeutfordringene. Om få år kan Sukkerbiten bli en enestående badeøy og Middelalderparken kan bli byens fineste familiestrand.

Les også: