Debatt

Vi fornyer ikke læreplanene for å lære barna å google, vi gjør det for at de skal forstå | Jan Tore Sanner

  • Jan Tore Sanner
    Jan Tore Sanner
    Finansminister og nestleder i Høyre
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ønsker debatten om de nye læreplanene velkommen.

De nye læreplanene er bedre for alle elever.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forslagene til nye læreplaner er nå på høring. Engasjementet har vært stort helt siden vi startet arbeidet i 2016. Utdanningsdirektoratet har fått tilsammen rundt 14.000 innspill fra skoler, lærere, skoleeiere, elever og forskere i denne prosessen.

Skolens innhold er for viktig til å bli bestemt helt uten offentlig samtale. Jeg ønsker derfor debatten om fremtidens skole velkommen, og jeg ønsker at den skal bli så opplyst og nyansert som mulig.

Både danning og utdanning

I Aftenposten uttrykker Thom Jambak bekymring for at de nye læreplanene for norsk kan være med på å øke forskjellene i samfunnet, blant annet fordi det ikke lenger er rom for skjønnlitteratur og de store spørsmålene. Her mener jeg Jambek tar feil.

Norskfaget skal fortsette å være både et språkfag og et kulturfag, og bidra til både danning og utdanning.

Faget skal bidra til at elevene blir trygge språkbrukere og at de får innsikt i kulturarven. Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Læreplanen åpner for å lese grundig og lenge om gangen.

Dybdelæring

Jevnlig påpeker både lærere, elever og skoleledere at læreplanene har for mange mål de må haste igjennom, fremfor å kunne lære noe skikkelig og bruke tid på det som er viktigst.

Et viktig prinsipp for læreplanene er derfor å legge til rette for dybdelæring.

Jeg registrerer at vi stadig får forslag om å legge noe til, og at få foreslår å ta noe ut av læreplanene. Det er derfor viktig at vi finner en god balanse mellom hva som skal nevnes og hva som ikke skal nevnes i de nye læreplanene.

Som de foreslåtte læreplanene tar innover seg, er det å kunne lese kritisk viktigere enn noen gang. Jeg vil oppfordre deltagerne i debatten til å lese hele læreplanen i faget, og se kompetansemålene i sammenheng. Faget skal også leses opp mot overordnet del. Tilsammen peker de ut en retning, og åpner store muligheter for lærere og elever.

Forstå, ikke google

Jambak påpeker at klassisk litteratur er viktig. Jeg er enig. Elever skal fortsatt lese og tolke skjønnlitteratur, de skal lese dikt og skuespill og romaner. Tekstene de leser skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid – og nettopp til de store spørsmålene.

Jeg har snakket med en lærer som sier at når hun ber om en analyse av Sigrid Undsets roman Jenny, vil elevene klare å finne en tolkning innen ett minutt. Internett renner nemlig over av gryteklare analyser.

Men vi fornyer ikke læreplanene for å lære barna å google, vi gjør det for at de skal forstå. Det gjør de først når de oppdager at det i Undsets roman er et levende menneske som forsøker å begripe sine livsbetingelser. Kanskje kjenner noen igjen seg selv, kanskje kjenner andre igjen tematikken fra andre kunstverk. Kanskje oppdager noen en forbindelse fra Undset til den unge norske poeten Ingvild Lothe, eller til elevene som tok et oppgjør med #metoo i skolegården.

Vi rydder plass for å gi både elever og lærere muligheten til nettopp det.

  • Her kan du lese kommentator Andreas Slettholm om forslaget til nye læreplaner:
Les også

Holocaust er tilbake. Hamsun, Undset og Ibsen er enda mer ute enn før. | Andreas Slettholm

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skolepolitikk
  2. Skole og utdanning
  3. Utdanningsdirektoratet
  4. Jan Tore Sanner