Debatt

Har pandemien lært oss noe om hva som er et godt hjem?

  • Camilla Moneta
    Camilla Moneta
    Arkitekt MNAL og fagsjef, Norske arkitekters landsforbund

Tilpasningsevne er et kvalitetsstempel på et godt hjem, skriver Camilla Moneta. Foto: Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Mitt råd til boligkjøpere er å vurdere om boligen vil kunne fungere over tid og om den egner seg for livets endringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det siste halve året har vi alle tilbrakt mye mer tid i hjemmene våre. For mange har det endret hva de ser på som et godt hjem.

Min første leilighet ble bygget på 1920-tallet og var på 52 kvadratmeter. Kjøkkenet og de to andre rommene var nesten kvadratiske og 15 kvadratmeter hver, og de kunne brukes på mange ulike måter.

To rom og kjøkken ville i dag blitt kalt en treroms. Tilsvarende leilighetsstørrelse i moderne boligblokk løses med to minimale soverom og en stue der kjøkkenskap er stablet langs en vegg innerst i rommet.

Vi har mistet kjøkkenet. Vi har mistet muligheten til å trekke oss tilbake, og vi har mistet fleksibiliteten. Stuekjøkkenet er ofte det restarealet som blir igjen når minimumsversjoner av de andre rommene er etablert (Manum, 2006).

Les også

Her kostet små leiligheter minst og mest: – Det er spinnvill kvadratmeterpris. Helt ekstremt.

Urovekkende endringer

Jeg hadde dårlig råd da jeg kjøpte min leilighet, så jeg leide ut det ene rommet til en student. Vi delte et romslig kjøkken og bad.

Etter hvert flyttet studenten ut, og snart var leiligheten et velfungerende hjem for min lille kjernefamilie. I kjelleren var det bod, plass til klestørk og sykkelreparering. På loftet kunne vi i tillegg lagre alt vi trengte, men ikke ønsket å fylle leiligheten med i det daglige.

Min første leilighet var enkel og genial. Dagens nye leiligheter er sjelden så smarte. En tydelig trend er at soverom kun er for å sove i. I stuekjøkkenet, som ofte er en gjennomgangssone, skal vi se TV, høre musikk, gjøre lekser, arbeide, lage mat, leke, slappe av og ha gjester. Kjøkkenet er ikke lenger et eget rom å kunne trekke seg tilbake til med en venn, lekser eller en laptop.

Vi ser også at toalett, bad og vaskerom òg er slått sammen, og tørk av klær har spredt seg til hele leiligheten.

Tørk av klær har spredt seg til hele leiligheten, skriver innleggsforfatteren. Foto: Sara Johannessen Meek

Lagringsplass er redusert til et minimum. Norge er på topp i verden på boligstandard, men nesten umerkelig skjer det urovekkende endringer i utviklingen av de små familieleilighetene.

Dårlige planløsninger

Det er klimasmart, mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge slik at vi pr. person bruker mindre areal på å bo. Men dårlige planløsninger er ikke bærekraftig og bidrar dessuten til at vi flytter oftere. Stadig flytting hindrer etablering av sosialt stabile bomiljø.

Årlig bygges det mer enn 15.000 blokkleiligheter, men det er ingen som har ansvar for å vurdere om disse boligene kan tilpasse seg nye tider. Et nytt barn, en skilsmisse, inntektstap, sykdom, pandemi eller annet som livet kan påføre oss, betyr at behovene endres.

Koronakrisen er et eksempel på en brå endring, en som i våres opphevet det fysiske skillet mellom skole, arbeid og hjem. Hjemmekontor er for mange kommet for å bli, i lang tid fremover. Familier påføres stress og redusert livskvalitet som følge av dårlig planløsning.

Tilpasningsevne

Alt var ikke bedre før, men mange av de 100 år gamle boligene har vist seg bemerkelsesverdig robuste fordi planløsningene enkelt kunne tilpasses nye situasjoner.

Tilpasningsevne er et kvalitetsstempel på et godt hjem.

Mitt råd til boligkjøpere er å vurdere om boligen vil kunne fungere over tid og om den egner seg for livets endringer.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Hjem
  2. Bolig
  3. Boligpolitikk
  4. Utbygging
  5. Bærekraft

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    De små, elendige leilighetene

  2. BOLIG
    Publisert:

    Bor i 77 kvadratmeter stort hus: Disse 11 grepene gjør boligen mest mulig praktisk

  3. BOLIG
    Publisert:

    De bygget helt om på 50-tallshuset. Slik skapte de et lunt og lekent familiehjem.

  4. BOLIG
    Publisert:

    Nina Lunde har kjøpt seg oppover i boligmarkedet. Etter 15 boliger er hun i drømmehuset.

  5. BOLIG
    Publisert:

    I 1922 kjøpte besteforeldrene leiligheten. Nå har barnebarnet overtatt, pusset opp og tatt vare på stilen.

  6. BOLIG
    Publisert:

    De bor i et minihus i sentrum: Betalte 3 millioner for 20 kvadratmeter