Samtidens største helseskandale
Oslo universitetssykehus kutter i utgiftene til personlighetspsykiatri for å investere i nybygg på Rikshospitalet. Hva er det skandaløse ved det?
Det ødelegger et fagmiljø som har nedlagt et enormt arbeid i å motvirke det som er samtidens største helseskandale: at personer med alvorlig personlighetsforstyrrelse har en massiv overdødelighet som medfører en gjennomsnittlig redusert livslengde på anslagsvis 15 år.
Dette er en helseskandale som mange, under dekke av uvitenhet, har vært med på å tildekke i årevis.
Lenge har man snakket om ADHD, angst og depresjon og at det er dette som i økende omfang hjemsøker unge mennesker. Realiteten er den at unge mennesker, i større grad enn før, sliter med sin personlighetsutvikling.
Betydningen av personlighet kan foreldre få brutalt slengt i ansiktet dersom deres 20 år gamle datter får diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse («borderline»). Hva vil det innebære for denne datteren?
Avhengig av alvorlighetsgraden vil det innebære et turbulent liv med noen kortvarige ekstatiske oppturer og langt flere nedturer med dyp fortvilelse, brudd i relasjoner, selvskading og selvmordsforsøk, hyppige legevaktbesøk, ikke fullført utdannelse, nederlag i arbeidslivet, tidlig uførhet, fattigdom, ensomhet, å bli utnyttet av andre så lenge man er seksuelt attraktiv, økende rusmiddelmisbruk, at man blir satt på en lang rekke psykofarmaka som på sikt fører til overvekt, forsterker en usunn livsførsel og bidrar til helseskadelige metabolske endringer i kroppen. 15 år «før tiden» dør man.
Noe å trakte etter? Nei! Men er foreldre og unge mennesker klar over dette? Har helsemyndighetene opplyst dem om disse utsiktene? Nei! Må det nødvendigvis bli så dystert som jeg har skissert ovenfor? Nei!
Det finnes i vår tid ganske gode behandlingsmuligheter, som åpenbart også kan bli bedre. Leveutsiktene kan radikalt endres, spesielt om man kommer tidlig inn i et langvarig behandlingsforløp som får satt i gang en sunn personlighetsutvikling.
Får alle som trenger det, slik behandling? Nei! Forskes det nok om dette? Nei! Dysses det ned? Ja!
Hvor er den kritiske journalistikken?
Sigmund Karterud, professor i psykiatri
