Har Aftenposten sovet i timen?
Vi bryr oss om seksåringene, skriver Aftenposten i sin leder 7. januar. Lederen er et svar på Kari Brodals innlegg 6. januar, hvor hun skriver at hun er bekymret for at det er for lite lek i skolen. Aftenposten har skrevet om behov for fleksibel skolestart, men ser nå ikke grunn til å svartmale Reform 97. Forskning har pekt på en alvorlig utvikling. Stadig flere barn får ADHD-diagnoser, mest utsatt er gutter født sent på året. En ny studie viser 80 prosent økt risiko for bruk av ADHD-medisin hos barn født sent på året, mest blant premature barn.
Å være umoden i klassen øker risikoen for å få en sykdomsdiagnose og medisinering. I Danmark får 40 prosent av disse barna utsatt skolestart og har ikke samme økning i medisinbruk.
Ukonsentrerte og urolige barn sluses inn i helsetjenesten med håp om at diagnose eller medisin kan bidra til større ro og orden. Fastleger opplever økt trykk om utredning – og barnepsykiaterne ber om at det tråkkes på ADHD-bremsen. Overdiagnostikk og -behandling er relevant å drøfte i denne sammenhengen. Det loves flere lederartikler om temaet. Jeg ser frem til at Aftenposten setter seg på første rad, rekker opp hånden og stiller kritiske spørsmål for å sikre en bred og kunnskapsbasert debatt.
Bente Prytz Mjølstad, førsteamanuensis og spesialist i allmennmedisin, Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU
