Sentralisering er uaktuelt på godt grunnlag
Aftenposten tillater seg å presentere funnene i en ikke-fagfellevurdert forskningsartikkel som rene fakta. At en artikkel ikke er fagfellevurdert, betyr at den ikke er gjennomgått av objektive fagfolk.
Medisintidsskriftet Lancet har i sine retningslinjer at artikler som ikke er fagfellevurdert, ikke bør ligge til grunn for avgjørelser. Lancet skriver også at funnene ikke bør bli presentert for et publikum uten inngående kjennskap til metodebruk.
Aftenposten hevder likevel på et sviktende grunnlag at «store fødeavdelinger er et livreddende tiltak» (Aftenposten 7. februar). Jeg kaster derimot ikke all erfaring med sentralisering over bord.
Skulle Stortinget hoppet på disse påstandene på samme måte, ville for eksempel hverken jeg eller noen andre blitt født på Haugesund sykehus. Sentralisering av helsetjenester fører til at folk får et mindre omfattende helsetilbud nær seg.
Som helsepolitiker ser jeg på helheten i innspillene vi får fra forskere, lokalsamfunn, innbyggere og helsearbeidere for å gi folk gode helsetjenester.
Senter for omsorgsforskning har dokumentert at vurderingen av tilgang og kvalitet på eldreomsorg og primærhelsetjenester er bedre i små kommuner enn i store kommuner. De peker på oversikt, nærhet og kontinuitet som suksessfaktorer for mindre enheter.
Statistisk sentralbyrå har dokumentert at innbyggerne i store kommuner må vente klart lenger på omsorgstjenester enn innbyggere bosatt i små kommuner.
Mye peker på at store systemer gjør mennesker små.
Lisa Marie Ness Klungland, medlem av Stortingets helsekomité, Senterpartiet
