Unge i Norge er sunne og glade

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

I en kronikk i Aftenposten 27. oktober pekte jeg på at det ikke finnes evidens for at ungene våre blir psykisk sykere og sykere. Professor Ole Jacob Madsen, forsker Ingunn Eriksen og professor Tilmann von Soest forsøker i Aftenposten 28. oktober å imøtegå dette. Det klarer de ikke. De kan ikke vise til noen undersøkelse som viser at ungene våre blir sykere og sykere.

Uten argumenter er det best å snakke om noe annet: Trivselen og lykkefølelsen blant de unge har gått ned, sier de. Det stemmer. Men mindre trivsel og glede er ingen sykdom.

De tre må også innrømme at andelen unge som tror de vil få et godt og lykkelig liv, er «relativt høy». Hallo! Den er skyhøy, 80–90 prosent er fornøyde med det meste som betyr noe i livet.

De tre antyder at jeg ikke skiller mellom psykiske helseplager (selvrapporterte) og psykiske lidelser (diagnoser). Det er nettopp det jeg gjør. Vi har ingen undersøkelser, hverken blant unge eller voksne, som viser at psykiske lidelser øker. Unge i Norge har trolig mindre psykiske lidelser enn unge i andre vestlige land. Men selvrapporterte plager blant jenter øker. Det har de gjort i 25 år. Hvorfor? Mest sannsynlig økt åpenhet og endret språkbruk, nå styrket av sosiale medier.

At unge plages litt mer og trives noe mindre etter to års pandemi, overrasker neppe noen. At våre unge er psykisk sunnere enn noen gang, og at det ikke finnes evidens for at psykiske lidelser øker, overrasker nok mange.
Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, Universitetet i Oslo, og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet