Debatt

Hvordan fungerer egentlig mRNA-vaksinene?

  • Annabelle Tully
    Annabelle Tully
    Medisinstudent
Annabelle Tully har en mastergrad i fysiologi med spesialisering innen nevrobiologi fra Universitetet i Oslo, hvor hun også studerer medisin.

Å få koronavaksine er som å gjennomgå en virusinfeksjon, bare kontrollert og sannsynligvis mye tryggere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mye usikkerhet rundt koronavaksinene og hvordan de fungerer. Et litt nyanserende prinsipp bak mRNA-vaksiner er at de i bunn og grunn utnytter samme mekanisme som virus gjør når man smittes av dem.

Virus er en liten kapsel som inneholder RNA (noen typer virus har også DNA, men det er ikke så relevant her). RNA er molekyler som gjør at kroppen kan lage proteiner, med en slags oppskrift eller kode.

De fleste har kanskje hørt om at virus ikke er «levende» organismer. Grunnen til at man har kategorisert dem slik, er at de ikke klarer å reprodusere seg selv. For å gjøre det trenger de våre celler.

Så det som skjer når vi smittes av virus, er at virusene trenger seg inn i cellene våre og sprøyter inn RNA-et sitt for å få cellene til å lage nye virus. De utnytter cellenes proteinfabrikker for å gjøre dette.

Tegningen viser hvordan viruset formerer seg selv.

Slik ender vi opp med å bli virusfabrikker. Cellene våre vil danne flere kopier av virus, og disse vil spre seg videre til å lage nye virus i andre celler.

Snill og slem infiltrering

Vaksinen, på sin side, består av fettdråper som inneholder mRNA. mRNA er en type RNA som brukes for å frakte informasjon fra genene til cellene. Cellene bruker denne informasjonen til å lage proteiner.

Disse dråpene med mRNA består av fett som ligner på det fettet cellene våre består av. Dråpene vil enkelt kunne komme seg inn i cellene våre.

Den største forskjellen mellom viruset og vaksinen er hva RNA-et koder for. Viruset inneholder koden for hele viruset, mens vaksinen inneholder kun koden for en liten del av det.

Vaksinen koder nemlig kun for de såkalte piggproteinene, som er delen av viruset som fester seg til cellene. Cellene våre lærer seg dermed å kjenne igjen pigger fra ekte virus, og det er alt de trenger for å forsvare seg mot det.

Tegningen viser hvordan vaksinen gir kroppen evnen til å forsvare seg mot viruset.

I begge tilfeller er altså cellen vår blitt «infiltrert» av virus-RNA. I begge tilfellene begynner også cellene å produsere det RNA-et koder for.

I virusets tilfelle vil dette fortsette å skje med nye virus som lages av cellene våre. I vaksinens tilfelle vil dette stoppe så fort RNA-et er nedbrutt. Dette skjer med én gang fettdråpene er inne i cellene.

Piggene fra vaksinen er ikke farlige

Det er også en annen viktig nøkkelforskjell her: Piggproteinene som vaksinen koder for, er modifisert til å aldri forlate cellen din.

En bekymring som går igjen, er nemlig at piggproteinene er «giftige» og flyr rundt i kroppen og gjør ugagn. Men om dette var tilfellet, er det ikke en aktuell problemstilling ved vaksinene, ettersom piggproteinene aldri forlater cellene. Disse forblir ankret på celleoverflaten helt til immunforsvaret gjenkjenner det.

Dette i motsetning til virussmitte, hvor virusene kan bevege seg rundt i kroppen.

Funn av fett, ikke piggproteiner

Det jeg ofte ser folk referere til, er en studie fra Japan der man har funnet «piggproteiner overalt i kroppen» etter vaksinene. Dette stemmer derimot ikke. Det studien viser, er at man har funnet rester av fettdråpene, ikke piggene. Dette er ikke spesielt overraskende, ettersom fett har en tendens til å havne overalt.

Det er ingen holdepunkter for at det skal være problematisk at fett flyter rundt. Sannsynligvis er det derimot ikke helt heldig dersom virus gjør det.

Vaksiner er selvsagt ikke uten bivirkninger. Men risiko er lav, og akkurat nå er det for eksempel tilsynelatende mange ganger høyere risiko for hjertemuskelbetennelse hos unge menn ved koronasykdom enn ved vaksinen.

I det store og det hele ligner vaksinen på hva som skjer med cellene dine når du gjennomgår en helt enkel forkjølelse. Men i teorien er vaksinen potensielt tryggere ettersom det aldri vil danne seg nye virus. Det forblir selvbegrensende.

Dette er en redigert versjon av en tekst på Annabelle Tullys blogg.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Skal vi vaksinere de friske barna? Nå får 12-åringer i Danmark sin første vaksinedose.

  2. Kan det bli nødvendig med en tredje vaksinedose? Derfor er helsemyndighetene i tvil.

Les mer om

  1. Vaksine
  2. Koronaviruset