Å finne jobb er et stort skritt, men introprogrammet bør ha fokus på undervisning i språket | Mesfen Germa Yourdanos

  • Mesfen Germa Yourdanos, elev ved voksenopplæringen, Ski videregående skole
Jeg tror lave kvalifikasjoner handler om språkferdigheter. Vi må prioritere begynneropplæringen i norsk, skriver innleggsforfatteren.

Språk som barrière for integrasjon.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er en del av integreringsprogrammet at norskopplæring tilbys fritt til alle lovlig bosatte flyktninger. Mange har gått gjennom denne prosessen, og fortsatt mange skal.

Men etter den felles opplæringen i norsk, har fortsatt mange et for lavt nivå på norskkunnskapene for å forstå samfunnet rundt seg.

Betydning av alder og språkområde

Deltagernes alder har stor betydning. Mindreårige vil lære språket og kulturen raskt, de får gå på grunnskole og videregående skole som formidler kunnskap om det norske samfunnet. Dette gir dem en stor fordel.

Mesfen Germa Yourdanos

De voksne har ikke disse mulighetene. De som kom til Norge som voksne, har bare brukt språket i begrenset omfang. For å lære et nytt språk er ikke to års introduksjonsprogram nok, særlig når dette er fokusert primært på å bringe dem i jobb.

De voksne kan finne en jobb selv med et gebrokkent norsk språk, men de vil fortsatt stå i et kulturelt vakuum. Du trenger full bruk av språket for å forstå ulike kulturuttrykk.

Tiden det tar å lære norsk, varierer etter hvilket språkområde en kommer fra. For flyktninger fra for eksempel Afrika er det vanskelig.

Det toårige introduksjonsprogrammet kan ikke ta dem mer enn halvveis gjennom grunnivået. I Norskprøve 3 sliter voksne flyktninger med å bestå den skriftlige testen fordi de ikke har lært nok på tidspunktet for prøven.

Vekt på språkundervisning

Når deltagere på Integrerings- og mangfoldsdirektoratets introduksjonsprogram begynner å bruke et begrenset norsk ordforråd, blir de sendt i arbeidspraksis, slik at de kommer i jobb så snart som mulig.

Å finne en jobb er et stort skritt fremover for deres liv i Norge, men jeg tror dette programmet bør ha fokus på sterk undervisning i språket, fordi det er det største aktivum de kan få til integrering.

I praksis blir deltagerne sendt til ulike arbeidsplasser for å samhandle og lære språket på samme tid.

Dette kan forsterke læringen, hvis hovedformålet er språklæring, ikke at arbeidsplassen får mulighet til å utnytte gratis arbeidskraft.

Ettersom vi lever i en konkurransepreget verden, kan målet for noen arbeidsgivere være nettopp dette.

Les også

Gi innvandrere en sjanse til å vise hva de kan! | Siyamak Nemati

Prioritere begynneropplæring i norsk

Det er vanskelig for voksne flyktninger å fortsette med utdanning. Mange har høyere utdanning fra hjemlandet, men fordi de ikke har dokumentene sine i Norge, må de skaffe seg studiekompetanse her for å begynne på nytt.

Etter introduksjonsprogrammet er man ikke klar for videregående opplæring. Språknivået er mye høyere der.

De fleste voksne vil slite, og mange vil mislykkes på eksamen fordi deres norsknivå ikke er som de andre norske studentenes.

Voksne flyktninger blir dermed ikke integrert gjennom utdanning og ender opp med å belaste samfunnet, jf. Grete Brochmanns rapport: « … velferdsmodellen er sårbar overfor høy innvandring av voksne mennesker med lave kvalifikasjoner.».

Jeg tror lave kvalifikasjoner handler om språkferdigheter.

Vi må prioritere begynneropplæringen i norsk. Da vil kommunikasjonen bli bedre.

eg tror at med godt språknivå og utdanningsnivå vil bosatte flyktninger sette mer pris på samfunnet som har tatt imot dem.

Teksten er bearbeidet for publisering av Kirsten Elisabeth Lunde ved voksenopplæringen, Ski videregående skole.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag: