Debatt

Hva skal vi med politidirektoratet| Hadia Tajik

  • Hadia Tajik

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Dette er ingen lovsang, men heller ingen begravelseshymne, for et direktorat som strever med å finne sin rolle.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Politidirektoratet (POD) tiltar seg for mye makt, blir det hevdet. Senterpartiet vil legge dem ned.Nylig har vi også sett at POD trolig ikke gjennomfører politireformen i tråd med Stortingets intensjoner, enten det handler om forankring av endringer i lokalsamfunnene eller samlokalisering av nødmeldingssentraler for politi, brann og helse.

Jeg er ikke enig i at POD bør legges ned. Men det er grunn til å se på PODs rolle på ny.

Historien

Politidirektoratet ble opprettet i 2001, da Odd Einar Dørum (V) var justisminister. Formålet var bedre «planlegging, iverksetting og koordinering av sentrale kriminalpolitiske tiltak».

Det ble også understreket at forslaget «bygger på prinsippet om at norsk politi skal være en desentralisert etat» og: «under betryggende folkevalgt styring og kontroll».

Opprettelsen fant sted i forkant av den forrige politireformen, der antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27. Det skulle sikre en best mulig gjennomføring av reformen. Bare dét er verdt å merke seg: Den gang valgte man å starte med en ny organisering av den sentrale ledelsen. Mens i 2015, da Høyre og Fremskrittspartiet la frem en ny politireform, var hele Politi-Norge berørt, bortsett fra det sentrale organet som skal stå for gjennomføringen.

Det bør være duket for en større gjennomgang, skriver Hadia Tajik om Politidirektoratet som ligger på Majorstuen i Oslo. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Drepende kritikk av POD

Direktoratets rolle ble ikke engang drøftet i forslaget daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) la frem. Det er vanskelig å forstå. Særlig fordi det allerede i 2013, i en evaluering fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), kom en ganske drepende kritikk av POD,

Blant konklusjonene var at POD ikke hadde innfridd forventningene fra 2001.

  • Direktoratet hadde i liten grad tatt ansvar for samordning, koordinering og erfaringslæring overfor politidistriktene.
  • Nye arbeidsformer understøttet av IKT har vært dårlig forankret og hatt lav prioritet.
  • Ledelse, tillitsbygging og kulturelle forhold er blitt tillagt for liten vekt.
  • Justisdepartementet og direktoratet har ikke vært enige om hva direktoratsrollen betydde og hvordan den skulle utøves.

For høye ambisjoner?

I forhandlingene om politireformen var det viktig for Arbeiderpartiet å få inn formuleringer som presiserte PODs rolle – i tillegg til krav om lokal forankring av politikraft. Vi ville være med på å gjøre politireformen og direktoratet gode.
To år senere kan vi lese i VG at politidirektør Odd Reidar Humlegård mener at politireformen og forliket på Stortinget var et «Olympiske leker» i høye ambisjoner.

Jeg har sans for byråkrater som sier akkurat det de mener. Det er i det hele tatt for lite takhøyde for friske fraspark fra ansatte i offentlig sektor. Men jeg er også litt forundret.

Gjennomføringsevne

Ifølge POD brevveksling med Justisdepartementet fant noen av gnisningene sted allerede i juni 2015. I november samme år hadde justiskomiteen møte med Politidirektoratet. Politireformen var på dagsordenen.

Jeg satt ved bordet med Humlegård i flere timer. Da var de opptatt av å formidle at forliket på Stortinget var forstått, og at de ville bidra til gjennomføring. Det ble ikke ytret ett ord om for høye ambisjoner.

Så når jeg halvannet år senere får lese at årsaken til at POD ikke lykkes med de oppgaver demokratiet har pålagt dem, er fordi de mener kravene er for høye, da høres det ikke lenger ut som et «friskt fraspark» fra en direktoratsleder. Det ligner mer på en bortforklaring.

Vil de ikke gjennomføre det flertallet på Stortinget har bestemt? Klarer de ikke? Er ikke justisministeren en sterk nok pådriver for gjennomføring? Spørsmålene er mange.

Hva gjør vi nå?

Politireformen må selvsagt gjennomføres slik den er vedtatt. Hvis det er noen realitet i påstanden om at ambisjonene er for høye, må Regjeringen legge frem forslag til endringer for Stortinget. Om dette ikke skjer, må vi anta at det er gjennomføringsevnen som mangler.

Gjennomgang

Samtidig bør det være duket for en større gjennomgang av selve Politidirektoratet. Mest for å sikre at det er blitt forbedringer etter Difis evaluering av dem i 2013, men også for å bidra til at den videre utviklingen er i tråd med vedtaket fra Dørums tid: At det er et direktorat under betryggende folkevalgt styring og kontroll.

Gjennomgangen kan være i form av en offentlig utredning. Men den må følges opp med at Regjeringen legger frem forslag for Stortinget, som klargjør og presiserer direktoratets rolle.

Endre hovedinstruksen

Direktoratet er heller ikke en god nok faglig støttespiller for politiarbeidet som gjøres ute i distriktene, ifølge Difi. Kanskje har dette sammenheng med at direktoratet ble til ved at store deler av departementets politiavdeling ble omgjort til det nye POD. Dermed besto det av mennesker som kulturelt og administrativt var vant til å jobbe opp mot departementet, ikke ut mot politifolkene.

For å ta tak i dette bør hovedinstruksen til politidirektoratet endres. Den handler for det meste om hva de skal levere til Justisdepartementet, og ikke så mye om hva de skal gjøre for å understøtte politidistriktene.

Kultur, lederskap og holdninger

Dessuten bør det lages en Stortingsmelding om hvordan politiet skal arbeide med kultur, lederskap og holdninger. Hvis ikke, forblir ofte endringer i struktur og organisering, rolleforståelse og avgrensninger bare på papiret.

Kultur spiser som kjent struktur til frokost.

Meldingen må selvsagt forankres faglig i etaten selv, men også politisk. Det handler om at ansvaret til syvende og sist skal ligge hos de folkevalgte, ikke hos politiet alene.

Sammen med andre tiltak, vil disse tre, nye initiativene kunne gi Politidirektoratet en sterkere fremtidsrettet rolle med folkevalgt forankring.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og nestleder i Arbeiderpartiet.

Les mer om

  1. Hadia Tajik
  2. Politiet
  3. Justis- og beredskapsdepartementet
  4. Direktoratet for forvaltning og IKT

Relevante artikler

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Kommunikasjonsproblemer i Politidirektoratet

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Slik vil Støre lappe på politireformen

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Hun beskrives som «en hard negl» og må bli politireformens redningskvinne

  4. NORGE
    Publisert:

    Politiansatte ikke enig at de har et kulturproblem

  5. NORGE
    Publisert:

    Anbefaler å revurdere politireformen:

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Støre advarer forsvarsministeren: – Det er et dårlig signal å snakke ned et forlik