Debatt

Kort sagt, fredag 12. mai

  • Redaksjonen

Sykdommen ME, homonormativitet, barnehageplasser i Oslo, passproblemer i kø, reklame på SiD; Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Live Landmark – hva er din agenda?

Når mennesker med kronisk sykdom fremstilles feilaktig i mediene, kan det få alvorlige konsekvenser. Alternative behandlingsmetoder, som strider mot vitenskap og oppdatert forskning, skal ikke fremstilles som det rette.
Du fremstår som ekspert på ME. Du sår tvil om fagpersoners kompetanse. Men hvor ligger din faglige kompetanse?

Ved første øyekast er du saklig og kunnskapsrik. For oss som har fulgt debatten en stund, fortoner det seg annerledes. Leserne bør vite at du har økonomisk vinning på å fremme dine synspunkter ved å tilby kurs i Lightning Process.

Tenk om du i stedet kunne anerkjent det vitenskapelige, vært glad for at forskerne nærmer seg et svar og tatt innover deg det IOM-rapporten fastslår. Tenk om du kunne vært med på å bygge opp, i stedet for å avspore den pågående og viktige debatten rundt forskning og forskningsmidler.

Jeg er for åpen debatt. Det skaper engasjement og utvikling. Jeg er ikke for skjult markedsføring. Det skaper feil bilde. Det fører til stagnasjon. Av stagnasjon og utvikling er jeg ikke i tvil om hva jeg ønsker meg. Hva med deg? Hva er egentlig din agenda?

Silje Haugen, Narvik


Den skjulte sannheten

Tre homoseksuelle svarer meg i Aftenposten 8. mai. Ingen av dem tar opp de prinsipielle spørsmålene ved den homonormative kulturrevolusjonen. Mitt innlegg 4. mai var et tilsvar og ingen forskningsrapport. Det burde være tydelig.

Homoseksuelle, skeive og transer vil ikke høre på dem som advarer mot selve livsstilen, ikke engang når disse har tilstrekkelig erfaring, som Frank Rossavik, Joseph Sciambra, Walt Heyer og Heather Barwick. Det finnes mange, mange flere. Det kommer mange bøker og historier etter hvert.

Den homonormative (skeive/queer) ideologien dekker over sannheten om kjønn og seksualitet. Den skaper begrepsforvirring, og har sørget for at barn kan planlegges farløse (Barneloven 2009, § 4a), snart også morløse. Kjøp og salg av menneskemateriale betyr et sterkt voksende barnemarked, med fødemødre, surrogati. Bioteknologien blir en sterk kulturfaktor. Homonormativitet er allerede pensum i barnehager, skoler og universiteter. De som tenker annerledes vil bli satt på plass. Ingen journalister analyserer tilstanden og konsekvensene.

Latterligjøring

Barneskolelærer Isabel Grindheim truer med å lage plakat av Tegneseriehanne og ta den med i Pride-paraden og vil latterliggjøre meg der hun kan.. Mobbing heter det ellers. Hatkriminalitet er også et ord. Kristne kan også bruke lovgivningen. Vi får håpe at hun ikke lærer som hun lever. At homosex (onani) er en del av heterosex tar hun visst fornærmende opp. All seksualitet består av en fysisk og psykisk del. Den siste kan være positiv og vakker, men også negativ og stygg. Grindheim må selv forstå sin egen utviklingshistorie, som alle andre.
Seksualitet kan sammenlignes med sult. Den er ikke delt i kjønn eller alder. Spise som en spurv eller ulv har med mengden mat å gjøre, ikke sulten selv. Lyst, sensualitet er overalt. Homoseksualiteten skiller seg ikke ut, den er bare begrenset. Dette burde være et argument homolobbyen kan like – et argument for enhet og ikke splittelse. Hvorfor noen begrenser sin seksualitet er et spørsmål som forskningen foreløpig ikke har svar på. Men kan det dokumenteres en «legning», bør det snart bli gjort. Det betyr muligheter for endring og behandling. Men de som ser homoseksualitet som et identitetskjennetegn vil motarbeide en slik forskning. Mange mennesker vil ikke endre seg, selv om de har en livsstil som skader dem selv og deres nærmeste. Det er også svært alminnelig.

Nina Karin Monsen, filosof og forfatter


Barnehageplass til alle

Alle barn med rett til barnehageplass vil få barnehageplass i Oslo. I Aftenposten 9. mai prøver likevel Høyres Saida Begum å skape usikkerhet rundt om retten vil bli innfridd i Oslo. Det er en ufin manøver overfor småbarnsforeldre og potensielle foreldre, men det er også helt feil. Oslo kommune ivaretar selvsagt sine lovpålagte forpliktelser. Byrådet vil faktisk gå enda lenger enn det loven krever av oss. Vi har en langsiktig ambisjon om å gi alle ettåringer barnehageplass uavhengig av når på året barnet er født. Derfor etablerer vi 3000 flere barnehageplasser frem mot 2019. Det er 800 flere barnehageplasser enn det Høyre la opp til i sitt alternative budsjett for Oslo. Det er også tre ganger flere plasser enn det Høyre-byrådet klarte de fire siste årene de styrte byen. Jeg vil derfor sende en klar beskjed til Oslos foreldre: alle som har søkt barnehageplass i Oslo til høsten, og som har rett til det, vil få barnehageplass.

Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune


Fornye passet?

Man må ikke fornye passet før det har gått ti år. Jeg trykker på knappen ved inngangen i Politihuset, får en lapp:

«Vi beklager! Pass drop-in er nå stengt!... Drop-in stenger SENEST 10.00 avhengig av publikumspågang.».

Jeg spør i skranken ved siden av:

«Hva betyr det at drop-in er stengt?» «Det betyr at drop-in er stengt» lyder svaret. Jeg prøver igjen: «Betyr det at det ikke er mulig å stille seg opp i noen kø noe sted, men at man kun kan bestille tid på forhånd?» «Det er riktig, du må bestille time på nettet på politiet.no».
Hjem til pc-en. Første uke er alt fullt, andre uke likeså. Det opplyses at det bare er mulig å bestille tid innenfor en fire-ukersperiode. Ingen ledig tid de kommende fire ukene.
Tidlig morgen neste dag. Samme beskjed fra automaten. Ny mann i skranken forklarer ordningen til to damer foran i køen. Damene får noe å tenke på, og jeg får henvendelsen over deres hoder om å komme med mitt.
«Jeg stiller samme spørsmål på en litt annen måte: På lappen står det at «drop-in stenger SENEST 10.00» og det er lenge til, hva er egentlig systemet her?» og jeg får svaret som jeg – med etnisk-norsk-utseende – forventes å forstå: «Drop-in stenger så snart de ledige timene er fylt opp. De går som oftest fort unna. Derfor bør man stille seg i køen utenfor her minst senest klokken 07:30, helst tidligere.»

Og til damene foran en kjapp leksjon: «Det står SENEST kl 10 - det betyr ikke at drop-in stenger kl 10!».
Mon man kan man regne med vinnerlodd neste morgen?

Per Lauvås, Oslo


Aftenpostens fyldige lepper

Aftenpostens utmerkede Si;D sider har mange tankevekkende innlegg og med høy takhøyde. Jeg pusher gjerne sidene på min egen datter til frokostbordet. Samme avis har også mange gode poeng i ulike lederartikler, hvor politikere og samfunnstopper avkreves svar, holdninger, moral og anstendighet.
Jeg stusset derfor da jeg 7.mai på S;D siden så en reklame som dekket en tredjedel av siden:

«Restylane Leppekampanje. Myke, naturlige lepper. Ønsker du mer volum? Kanskje underleppen mangler litt fylde?» Osv.
En helt vanlig reklame. Ja, men det skjærer i øynene når den er så strategisk plassert på nettopp disse sidene, som henvender seg først og fremst til ungdom. De som er mest påvirkelige. I en avis som prøver å skape en form for selvstendige unge, nye lesere. Og som avkrever holdninger og handlinger av andre.
Dette er en liten sak, men det skurrer likevel når avisen prioriterer på denne måten. Aftenposten har da fyldige nok «lepper». Dere trenger ikke å fylle Si;D siden med slikt.

Andrew P. Kroglund, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. ME
  3. Seksualitet
  4. Landsforeningen for lesbiske og homofile