Debatt

Datatilsyn-direktørens dårlige hukommelse | Olav Lysne, Trond Grytting, Eva Jarbekk, Einar Lunde og Christian Reusch

  • Olav Lysne, Trond Grytting, Eva Jarbekk, Einar Lunde og Christian Reusch, Lysne II-utvalget
Rapporten fra Lysne II-utvalget som har utredet digitalt grenseforsvar, ble overlevert forsvarsministeren i september i fjor. Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet (bildet), har etterlyst hva Lysneutvalget i dag mener om digitalt grenseforsvar.

At Bjørn Erik Thon ikke husker det vi har skrevet, diskutert og svart er trist, men det er ikke noe utvalgsmedlemmene kan ta ansvar for.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Rapporten fra Lysne II-utvalget som har utredet digitalt grenseforsvar, ble overlevert forsvarsministeren i september i fjor. Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet (bildet), har etterlyst hva Lysneutvalget i dag mener om digitalt grenseforsvar.

I Aftenposten 30. mai stiller direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, spørsmål om hva medlemmene av Lysne II-utvalget nå mener om digitalt grenseforsvar.

Spesielt mener han at vi må klargjøre hva vi mener i lys av en dom fra EU domstolen i desember 2016 (Tele2-dommen).

Dernest skriver han at vi må kommentere høringsuttalelsene fra Riksadvokaten og Kripos som begge tar til orde for at digitalt grenseforsvar skal kunne benyttes til kriminalitetsbekjempelse.

Hele innlegget hans motiveres av en oppfatning av at vi hverken har kommentert Tele2-dommen eller de to nevnte høringsuttalelsene i debatten.

Det Thon ikke skriver

La oss ta de saklige tingene først.

Thon gjengir dommen fra EU-domstolen nesten riktig. Han skriver at den konkluderer slik: «Generell innsamling og lagring av kommunikasjonsopplysninger om en ubegrenset krets av personer ble ansett å være i strid med menneskerettighetene. Slik datalagring kan bare tillates dersom det gjelder data knyttet til et tidsrom, et geografisk område eller en personkrets som på en eller annen måte kan være innblandet i alvorlige lovovertredelser.»

Det han ikke skriver, men som står uttrykkelig i domsslutningen, er at denne begrensningen bare gjelder når formålet er kriminalitetsbekjempelse. E-tjenestens samfunnsoppdrag er imidlertid knyttet til rikets sikkerhet, ikke til kriminalitetsbekjempelse, og det er som kjent bare E-tjenesten som skal ha tilgang til informasjon fra et digitalt grenseforsvar. Hvorvidt denne dommen er direkte relevant for E-tjenestens bruk av digitalt grenseforsvar er derfor tvilsomt.

Dommen er imidlertid klart relevant for de spørsmålene som tas opp i høringssvarene fra Riksadvokaten og Kripos. EU-domstolen er klokkeklar på at digitalt grenseforsvar ikke kan benyttes til kriminalitetsbekjempelse – slik som Riksadvokaten og Kripos ber om. Det er den samme begrensningen som utvalget tar til orde for i sin rapport. Den formålsutglidningen som Kripos og Riksadvokaten tar til orde for, er derfor i strid med EU-charteret, og slik sett er kjennelsen fra EU-domstolen et godt vern mot slik formålsutglidning.

Taushet?

Avslutningsvis må vi påpeke at Thons påstand om at vi har reagert med taushet på disse spørsmålene ikke medfører riktighet.

Vi har skrevet en rekke avisartikler, holdt en rekke foredrag – flere med Thon til stede, deltatt i paneldebatter – noen med Thon som paneldeltager, og utvalgslederen har sammen med Thon diskutert digitalt grenseforsvar i en podkast.

De spørsmålene Thon tar opp har vært berørt, enkeltvis eller samlet, i de fleste av disse tilfellene. De svarene vi har gitt på disse spørsmålene har vært de samme hele tiden, og de er gjengitt over.

At Thon ikke husker dette er trist, men det er ikke noe utvalgsmedlemmene kan ta ansvar for.

Artikkelforfatterne er hhv. leder og medlemmer av Lysne II-utvalget som har utredet problemstillinger rundt tilgang til å hente informasjon fra tele- og datatrafikken inn og ut av Norge.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

Les mer om

  1. Datatilsynet
  2. Sikkerhetspolitikk