Debatt

Lærernorm – hva er det? | Birger Paulsen

  • Birger Paulsen, Pensjonert lærer i realfag

Det hjelper lite med økt lærertetthet hvis lærerne ikke behersker faget de skal undervise elevene i, skriver Birger Paulsen. Foto: Thomas Brun

God realfagsundervisning trenger timer, dager, måneder og år på at tungt fagstoff skal modnes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten har det vært mange interessante innspill i saken. Blant annet viser Helene Skjeggestad en innsikt i skolesaker som overgår skoleledere og politikere som burde vite bedre. Slik også i hennes kommentar «Dropp lærernormen», 21. april.

Les også

Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet | Helene Skjeggestad

Å diskutere lærertetthet i Norge er som å krangle om hvor mange kålhoder og poteter du kan få plass til i samme kasse – uten å spesifisere andel eller hvor mange det skal være av hver sort.
Nettopp fokus på måten å organisere undervisningen er totalt fraværende i dagens debatt om lærertetthet. Det tas overhodet ikke høyde for ulike forutsetninger og rammeverk som kunne settes i kombinasjon med klassestørrelsen og lærerressurser som måtte forefinnes.

Mange som utelukkende forlanger «flere lærere i skolen» er akkurat de samme som aldri tar til orde for at lærerne også må kunne fag de skal undervise i.

Her passer det å starte med noen ytterpunkter som burde vise noe av spennet innen alle mulighetene som finnes for å variere undervisningen:

Vi kunne for eksempel tenke oss 40 av de flinkeste elevene i én gruppe med én lærer som sammen med elevene drøfter en problemstilling på et rimelig høyt nivå. Siden alle er omtrent på samme nivå, kan dette gjøre i samlet gruppe, med den enorme effekten en slik organiseringsform innebærer.
De få som da er igjen, kan f.eks. organiseres i to mindre grupper med fire – fem elever i hver, med en lærer i hver gruppe. Det gir en samlet «lærertetthet» på bare 17. Med dette er de faglig svake elevene bedre tatt vare på enn all verden diskusjon kan vise til.
Med en høyeffektiv undervisning for alle 50 elevene. Også med én lærer på de åtte – ti elevene er vi for denne gruppen godt under de 15 som enkelte også har satt som et ønskemål.

Ørkesløs debatt

I kontrast til dette har vi en fullstendig ørkesløs debatt som aldri vil føre til noe. Bare se her:

Vanligvis går undervisningen på en ekstremt individuell basis over alt i norsk skole, det er nesten ikke klasseromsundervisning. Det er i dette bildet man spør om det skal være 30 eller 20 elever pr. lærer på u-trinnet. Med elevtall på 30 vil hver elev i gjennomsnitt få 1,5 minutt med lærer i løpet av en skoletime på 45 minutter, mot «hele» 2 minutter og 15 sekunder om det er 20 elever i klassen.

Dette er det man krangler om: Forskjeller på 45 sekunder!

Helt uvitende om at det realfag trenger, er timer, dager, måneder og år på at tungt fagstoff skal modnes.

Når noen kanskje synes å tro at 45 sekunders opplæring skal skille i læringseffekt med klassetall på enten 30 eller 20, er det ikke til å undres over alle rapportene som på løpende bånd entydig viser at øket lærertetthet ikke har noen effekt.

70-tallets læreplan lever videre

Og lærernes generelt lave kompetanse på fag som dessverre trekker i samme negative retning, gjør vel ikke saken stort bedre. Dette har røtter helt tilbake til 70-tallsreformene (Reform 1974) som ennå i 2017 holder alt og alle i skolen fastlåst i et jerngrep, uten mulighet for en god faglig utvikling.
Mange som utelukkende forlanger «flere lærere i skolen» er akkurat de samme som aldri tar til orde for at lærerne også må kunne fag de skal undervise i. Det hjelper lite om det var hundre lærere i klassen, om de ikke kan noen ting.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Storbyer og Østlandet vil tjene mest på ny lærernorm. Sjekk tallene for din kommune.

  2. Les også

    SV vil kjempe seg tilbake på lærerværelsene

  3. Les også

    En lærernorm er ikke svaret på alt, men et nødvendig tiltak mot overfylte klasserom | Audun Lysbakken

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Undervisning

Oslo-skolen

  1. OSLO
    Publisert:

    SV-Thorkildsen ønsker ikke å kommentere lønnshoppet blant skoledirektører

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  4. OSLO
    Publisert:

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  5. OSLO
    Publisert:

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.