Debatt

Oslo kommunes påvirkning på boligprisene er liten | Kristin Øyen

  • Kristin Øyen, kommunikasjonsdirektør i Boligbygg Oslo KF

Oslo kommune er «styrtrik» sammenlignet med en vanlig boligkjøper, men det er liten grunn til å kalle kommunen en aggressiv aktør.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

John Halstensen ga i et innlegg i Aftenposten den 7. april Oslo kommune ansvaret for høye boligpriser i Oslo.

Boligbygg Oslo KF vil korrigere inntrykket som gis når det gjelder påvirkningen på boligmarkedet, og hvem som er våre leietagere.

Én prosent av markedet

Ifølge Eiendomsverdi ble 16.453 boliger omsatt i Oslo i fjor via Finn.no. Kommunen kjøpte 129 av disse, det vil si ca. 0,8 prosent. Kommunens påvirkning på boligmarked må kunne sies å være liten.

Boliger i nybygg og hele gårder er næringsmarked, og lite relevant her.

Halstensen bruker en 3-roms på 65 kvadratmeter som eksempel. Selv i Bydel Frogner, der kommunen har kjøpt flest boliger de siste to årene, kjøpte vi bare 0,12 % av over 2000 3-roms leiligheter.


  • Les også: Myten om Oslos ekstreme vekst må ikke få diktere byutviklingen. Selv om den skulle være sann.

100.000 kroner kvadratmeteren

Det eneste segmentet der kommunen er en noe større aktør, er 1-roms leiligheter i samme bydel, der vi i 2016 kjøpte 10,4 %. De minste leilighetene har også høyest kvadratmeterpris, og det har ført til at vi 1. kvartal i år har kjøpt boliger med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 100.000 kroner i denne bydelen. Kommunen kjøper små leiligheter fordi det er dette bydelen har behov for.

Når vi samtidig vet at nær 40 % av boligene på Frogner er sekundærboliger, det vil si investeringsobjekter eller «hytter i byen», er det vel mer sannsynlig at andre aktører bidrar mer til prisveksten?

Vi unngår de heteste budrundene

Vi kjøper heller ikke de objektene som markedet ellers vurderer som aller mest attraktive. Vi kjøper gjerne boliger i 1. etasje, med god tilgjengelighet, og betaler ikke mer for en vestvendt balkong.

Kjøpet må være bærekraftig med leieinntekt tilsvarende gjengs leie. Vi velger derfor bort boliger som forventes å gå høyt.

Halstensen har rett i at Oslo kommune er «styrtrik» sammenlignet med en vanlig boligkjøper, men det er liten grunn til å kalle kommunen en aggressiv aktør.

Ikke bare bostedsløse

Halstensen setter de nyutdannede opp mot bostedsløse.

  • Men blant våre beboere er det eldre og andre som har behov for en tilpasset bolig – med personale og servicefunksjoner i bygget.
  • Andre trenger hjelp til å skaffe en egnet bolig, uten at de nødvendigvis er bostedsløse.
  • Og innbyggere skal i hovedsak få bli boende i den bydelen der de har tilhørighet.

Oslo kommunes kjøp av boliger følger opp et politisk vedtatt ønske om en bedre spredning av kommunale boliger. I tillegg er det en oppfølging av boligbehovsplanen basert på bydelenes behov. De vestlige bydelene har også innbyggere som trenger hjelp til å skaffe seg et egnet sted å bo.

  • Få med deg flere tegneserier og debattinnlegg - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter