Debatt

Industri i stor utvikling | Per Mathias Høgmo

  • Per Mathias Høgmo | Landslagssjef I Fotball

Vikings Samuel Adeniyi Adegbenro jubler etter 1–2 under eliteseriekampen i fotball mellom Lillestrøm og Viking på Åråsen stadion søndag. Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Som landslagssjef har jeg brukt mye tid på å besøke klubber i Europa for å få referanser på hvor listen ligger sammenlignet med norsk fotball.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg registrerer at fotballen internasjonalt utvikler seg i et enormt tempo. Interessen er større enn noen gang og aldri før har den hatt slik utbredelse som den har nå.

Per Mathias Høgmo, landslagssjef i fotball Junge, Heiko / NTB scanpix

I alle verdensdeler finnes spillere som fra de er svært unge drømmer om å spille i de store klubbene og på respektive landslag. Kamper fra de mest populære ligaene sendes over hele verden og har millioner av TV-seere.

Stadig flere kjøpere konkurrerer om å få eierskap til klubber som er til salgs. Økonomien vokser gjennom økende villighet til å betale for TV-rettigheter og kommersielle avtaler. Stadionene utvikles og det tilbys stadig mer rundt arrangementene. De største klubbene omsetter for seks milliarder, og når en klubb som Burnley rykker opp i Premier League, venter en milliard i TV-penger.

Hva skaper resultatene?

Sett i et norsk perspektiv omsetter fotballen, med klubber, kretser og forbund for ca. 1,6 milliarder kroner pr. år. Altså like mye som budsjettet til en middels Premiere League-klubb. Hva er så de viktigste faktorene bak de sportslige resultatene?

I 2007–2008 gjorde Norges Fotballforbund i samarbeid med Norsk Toppfotball en SWOT- (sterke og svake sider) analyse av norsk fotballs ståsted sammenlignet med andre nasjoner i Europa. Vi fant at bak de sportslige resultatene befinner det seg en voldsom utvikling innenfor følgende syv områder:

  • Spillerutvikling

Profesjonelle trenere fra 6-årsalderen og skolering basert på en helhetlig filosofi. Kvaliteten på trenere og spillere blir stadig høyere.

  • Lagenes utvikling

Ulike retninger på hvordan en ønsker å spille fotball. Dette er kulturelt betinget, og kravene til moderne fotball er i rivende utvikling når det gjelder tempo, fysikk, taktiske valg for enkeltspilleren/laget og spill/motspill.

  • Spillerlogistikk

Bosmandommen i 1995 førte til at spillerne fikk større eierskap til verdien av egen arbeidskraft. Lønningene gikk i været og kjøp og salg av spillere ble storindustri. I sommervinduet 2015 ble det kjøpt spillere for nærmere 50 milliarder kroner. Kjøp og salg av spillere er en stor del av virksomheten. Klubber har flere ansatte som jobber med kartlegging av spillere over hele verden. Nåløyet for å komme inn i de beste klubbene er smalere en noen gang, og det hele styres i stor grad av agenter og deres nettverk.

  • Støtteapparat

Fotball er en kompetansestyrt virksomhet. Stadig flere personer ansettes i ulike stillinger innenfor sport. Trenere med ulik spesialkompetanse; leger, fysioterapeuter, teknologer, psykologer, massører bare for å nevne noen.

  • Anlegg

Det investeres i stadig bedre fasiliteter. Klubbene har egne treningsanlegg med flere baner, hotell, kontorer, med mer. Vi snakker om investeringer på flere hundre millioner. Stadionene har førsteklasses gress med undervarme og kunstig lys som gjør dem til helårsarenaer.

  • Forskning og utvikling

Investeringer i kunnskapsutvikling øker også. Klubbene har egne forskningsansvarlige og samarbeider tett med blant annet universitet og høyskoler.

  • Konkurransestruktur

Fotball er blitt en helårsidrett og det konkurreres stort sett hele året med unntak av en pause på sommeren, og for noen en pause i deler av desember og januar.

Antall lag i de øverste divisjonene er tema i flere land. Nasjoner som Belgia og Sveits har gjort store endringer for å bli mer konkurransedyktige.

  • Hvem er vinnerne i fremtiden?

Chris Andersen skriver i boken The numbers game (2013) at fotballen går fra 4-4-2 til 150-4-4-2. Med det illustrerer han følgende: Fremtidens vinnere greier å utvikle gode organisasjoner som er i stand til å møte kravene og utfordringene fra en stadig voksende industri. I Norge har Rosenborg, Strømsgodset, Molde og Odd vært de mest stabile klubbene de siste årene. Felles for disse er at de stadig utvikler sin organisasjon med fokus på kjernevirksomheten; selve fotballspillet.

At norske klubber følger med i den internasjonale utviklingen er nødvendig for å styrke norsk fotball og landslaget. Det samme gjør flere norske spillere i gode klubber i utlandet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

LES OGSÅ:

  1. Les også

    Fotball – ein miljøversting | Unni Eikeseth

  2. Les også

    Norges første robotjournalist sendte ut fotballreferater

Les mer om

  1. Premier League
  2. Fotball

Relevante artikler

  1. FOTBALL

    Syv punkter som Høgmo mener blir avgjørende for norsk fotball

  2. FOTBALL

    Slik skal norske toppklubber bruke 320 millioner på å skape de neste juvelene

  3. DEBATT

    «Idretten må ta ansvar for å forhindre utenforskap»

  4. DEBATT

    Stressless’en blir kinesisk

  5. FOTBALL

    Joey mener Viking har godt av en grundig evaluering

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 14. juni