Debatt

Situasjonen endret seg dramatisk i dagene før 12. mars. Vi måtte handle raskt.

  • Bjørn Guldvog
    Bjørn Guldvog
    Helsedirektør

12. mars 2020: Statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie sammen med direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog. Foto: Heiko Junge/NTB

Vi burde vært enda bedre forberedt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er debatten: – Det var Helsedirektoratet som sto bak vedtaket om å stenge ned hele samfunnet 12. mars 2020. Vedtaket var høyst sannsynlig i strid med Grunnloven, skriver professor Terje Tvedt i et innlegg. Her svarer helsedirektør Bjørn Guldvog.


I sitt innlegg Koronastrategien og samfunnets sunnhet tar Terje Tvedt opp perspektiver som er viktige i samfunnsdebatten. Det er likevel enkelte forhold i Tvedts fremstilling vi ønsker å kommentere.

Selv om Helsedirektoratet har vært sentrale i pandemihåndteringen, har vi ikke vært alene i dette viktige arbeidet. Vi har her, som ellers, vært opptatt av å ta avgjørelser på så godt og bredt grunnlag som mulig ut fra situasjonen. Det gjelder også når kunnskapsgrunnlaget er usikkert.

I innlegget skriver Tvedt at det ikke finnes dokumenter om bakgrunnen for vedtaket om å stenge ned samfunnet 12. mars 2020. Selvfølgelig gjør det det.

Men aller først vil jeg presisere følgende:

  • Vi burde vært enda bedre forberedt.
  • Vi skulle gjerne hatt grundigere utredninger i forkant av vedtakene.
  • Vi reagerte ut fra den kompetansen vi har i smittevernloven, og de fullmakter vi var gitt av departement og regjering.

Har sendt omfattende dokumentasjon

La meg forklare nærmere.

Helsedirektoratet har sendt over omfattende dokumentasjon fra tiden før vedtaket den 12. mars til Koronakommisjonen. Det gjelder referater fra møter i Helsedirektoratet og i samarbeid med eksterne. Som nevnt for kommisjonen, skulle vi gjerne hatt bedre dokumentasjon på vurderinger av de omfattende tiltakene.

På Helsedirektoratets hjemmesider ligger alle oversikter over vedtak og brev som ble sendt ut gjennom perioden frem mot 12. mars, og som synliggjør hvordan vurderingene utviklet seg. All elektronisk samhandling med departementet og andre samarbeidsparter er tilgjengelig for kommisjonen. Det gjelder også intern kommunikasjon i Helsedirektoratet.

De faktiske forutsetningene

Koronakommisjonen har konkludert med at beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020, skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet. Helsedirektoratet handlet den 12. mars i henhold til den haste-kompetansen vi er tillagt i smittevernloven, og de fullmakter vi var gitt fra departement og regjering. Når det hevdes at vedtaket ble fattet under unødvendig tidspress og uten konsekvensutredninger, er det viktig å huske hvilke faktiske forutsetninger som forelå.
Det er viktig å forstå beslutningene ut fra den situasjonen vi befant oss i ved overgangen fra februar til mars 2020.

Frem til dette tidspunktet forelå det ingen prognoser fra WHO eller det europeiske smitteverninstituttet (ECDC) om at Europa ville bli hardt rammet av det nye viruset som spredte seg fra Kina.

Tvert imot var den rådende oppfatningen i mange epidemiologiske miljøer at viruset ikke ga særlig mer alvorlig sykdom enn influensa, og at en smittebølge lå flere måneder frem i tid. Til tross for dette gjorde norske helsemyndigheter mange forberedelser.

Smitte spredte seg ukontrollert

I Beredskapsutvalget for biologiske hendelser (Bub) ble det den 5. mars diskutert hvilke omfattende tiltak som kunne bli aktuelle å iverksette, og det ble konkludert med at Folkehelseinstituttet (FHI) skulle gå gjennom negative og positive konsekvenser av tiltakene.

Den 8. mars ble dette på nytt drøftet i Bub, og vi drøftet også om det kunne være hensiktsmessig å sette inn tiltak tidligere enn det som var beskrevet i den pandemiske «faseinndelingen» fra FHI.

Spørsmålet var om det ikke ville være mindre gunstig å vente til svært mange i befolkningen ble smittet før mer inngripende tiltak ble satt inn. I det påfølgende Bub-møtet, 10. mars, ble det konkludert med å iverksette en rekke kontaktreduserende tiltak, som hjemmekontor, fleksitid, ekstra rengjøring i kollektivtrafikken, slutte å håndhilse og å oppfordre alle i helse- og omsorgstjenesten med pasientkontakt om ikke å reise til utlandet.

Situasjonen endret seg imidlertid dramatisk i dagene forut for vedtaket. Sentralt var blant annet at nye smittetilfeller ikke kunne spores tilbake til utlandet, men spredte seg ukontrollert innenlands.

WHO oppfordret til handling

Dagen før 12. mars erklærte WHO utbruddet som en pandemi og var svært bekymret for den alarmerende spredningen. WHO oppfordret de rammede landene til handling. Dette er et viktig bakteppe for hvorfor Helsedirektoratet på det tidspunktet mente det var viktig å handle raskt, med kraftfulle nok tiltak i en begrenset tidsperiode, for å få kontroll over pandemiutviklingen i Norge.

Helsedirektoratet tar til etterretning at koronakommisjonen uttaler at det er klart at regjeringen skulle fattet vedtaket 12. mars i statsråd, i samsvar med Grunnloven paragraf 28. Vi ser frem til den oppfølgning og de avklaringer dette tilsier når det gjelder Helsedirektoratets hastekompetanse i smittevernloven og forholdet til Grunnloven.

Les også

Terje Tvedt: Samfunnets allmenntilstand er altfor viktig til å bli overlatt Helsedirektoratet eller politikere som abdiserer

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronakommisjonen
  3. Helsedirektoratet
  4. Terje Tvedt