Jovisst kan Deichman fortsatt elske Harry Potter
Det er greit å være lei Potter-kvelder og derfor velge dem vekk. Men det er problematisk når formidling velges bort fordi man er uenig i forfatterens uttalelser.
Forfatteren J. K. Rowlings uttalelser om kjønn og identitet har skapt kontroverser, og noen bibliotekarer har tatt til orde for at Harry Potter ikke skal formidles aktivt i bibliotekene.
Det er underlig at skillet mellom forfatter og verk oppfattes som uviktig. Enda mer betenkelig er ideen om at biblioteker kan velge vekk holdninger som ikke stemmer med ens egne overbevisninger.
Det personlige engasjementet
I tillegg til de enorme samlingene er våre ansattes kunnskap bibliotekets viktigste ressurs. Vi er avhengige av det personlige engasjementet for å skape vitale hus. Engasjementet har drevet bibliotekene våre frem helt siden Deichman ble etablert i 1785.
Haakon Nyhuus var biblioteksjef fra 1898. Han utdannet seg i Chicago og fikk førstehånds kjennskap til bibliotekutviklingen som skjedde der. Han reformerte med stor iherdighet det norske folkebiblioteket ved å innlemme private samlinger i bibliotekets. Han sorterte bøkene etter emner og gjorde det enkelt for publikum å finne frem. Han innførte lesesaler og satset kraftig på barn og unge.
Den legendariske bibliotekaren Rikka Deinboll hadde i likhet med Nyhuus jobbet i biblioteker i USA og tok med seg nye ideer tilbake. Gjennom Deinbolls virke på 1920- og 1930-tallet ble det opprettet 90 skolebiblioteker. Hovedbibliotekets barneavdeling blomstret under hennes ledelse og er et satsingsområde også i dag.
Å gjøre kunnskap tilgjengelig er stadig den drivende kraften i arbeidet med å lage gode biblioteker. Vi har mange ansatte som i likhet med Nyhuus og Deinboll deler av en dyp innsikt og bidrar til at bibliotekene årlig har millioner av besøkende.
I 2014 ble bibliotekloven revidert. Nå skulle bibliotekene også være uavhengige møteplasser for samtale og debatt. Lenge handlet det om å låne ut bøker, men de siste tiårene har møtene inntatt biblioteket. Her setter vi kunnskap inn i en sammenheng og forsøker å belyse ulike ståsteder. For å lykkes i dette må en stor bredde av holdninger få plass.
Bidra til å opplyse
Hva har dette med Rowling å gjøre? Hun har fått hard medfart etter uttalelser om kjønn og identitet. Enkelte bibliotekarer har sagt at de ikke vil formidle Harry Potter for ikke å støte fra seg transpersoner.
Det er greit å være lei Potter-kvelder og derfor velge dem vekk. Men det er problematisk når formidling velges bort fordi man er uenig i forfatterens uttalelser. En bibliotekansatt står fritt til å ha sine synspunkter, men ikke til å trekke dem inn i utøvelsen av yrket. Da luker vi ut oppfatninger og meninger fra den åpne samtalen og gjør den mindre åpen.
Bibliotekets fremste bidrag er å sette folk i stand til å danne selvstendige meninger. Gjennom formidling og litteratur skal man få hjelp til å underbygge et argument og ta en posisjon. Vi skal bidra til det opplyste og begrunnede engasjementet.
Vårt mandat er ikke å levere riktige meninger eller ekskludere tankesett. Vi er tvert om rustet for å utvikle og utforske. Vi skal utfordre, men ikke unngå, når vi ikke liker det vi hører. Den type sensur ligger et stykke fra vår oppgave: å være et opplysende folkebibliotek der et mangfold av holdninger og verdier formidles.
