Debatt

Kort sagt, fredag 22. januar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Levekår. Covid-19-dødsfall og sykehjem. Hastegodkjente koronavaksiner. Dårlige nyheter dominierer mediene. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Alle barn fortjener like muligheter i livet

Politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten har lest levekårsutvalgets utredning og konkluderer med at «det er ingen bunadsgerilja på Grønland eller nedre Tøyen i Oslo». Men det jobbes likevel iherdig med å gi barn og unge tryggere rammer og en bedre start på livet. En hær av offentlige, private og frivillige krefter er i sving. Samtidig var det i erkjennelsen av at det fortsatt gjenstår mye arbeid, at regjeringen satte ned levekårsutvalget.

I alle de største byene i Norge finner vi levekårsutsatte områder. Det er områder som gjerne preges av dårlige bomiljøer, trangboddhet, høy arbeidsledighet, barnefattigdom, dårligere helse, frafall i skolen, kriminalitet og en rekke andre utfordringer – samtidig.

Vi må gjøre det vi kan for å reparere og forebygge slike levekårsutfordringer. Men utfordringene er sammensatte og komplekse. Det kreves innsats fra mange instanser for å lykkes. Levekårsutvalgets utredning legger grunnlaget for hvordan vi skal forsterke innsatsen.

Å få folk i jobb er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere levekårsutfordringer. Derfor har regjeringen lansert integreringsløftet og inkluderingsdugnaden. For å bidra til at flere kan delta i arbeidslivet må vi sørge for at flere fullfører skoleløpet. Derfor har regjeringen innført lærerløftet og yrkesfagløftet.

Levekårsutvalget vil videreføre områdesatsingene – der staten og kommunene jobber sammen med næringsliv og frivillige for å utvikle de utsatte områdene og tjenestene der. Det er en anbefaling vi kommer til å følge opp. Samtidig skal inntektssystemutvalget vurdere om inntektssystemet for kommunene fanger godt nok opp levekårsutfordringene i de største byene.

Det finnes mange virkemidler, på kommunalt og statlig nivå, som skal bidra til bedre levekår. Vår oppgave må være å få hæren av virkemidler og mennesker til å jobbe bedre sammen slik at alle barn får muligheten til å lykkes – og slik at vi aldri trenger en bunadsgerilja på Grønland eller nedre Tøyen i Oslo.

Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H)


Covid-19-dødelighet og sykehjemmene

Litt utpå våren 2020 ble man oppmerksom på at en høy andel (60 prosent) av covid-19-dødsfallene i Norge skjer på sykehjem. Andelen av covid-19-dødsfall på sykehjem er ifølge Aftenposten høyere i Norge enn i Sverige. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier at ingen land har maktet å få covid-19-dødeligheten på sykehjem under kontroll.

Det er to statistikkilder som beskriver andelen covid-19-pasienter etter om de dør på sykehus, sykehjem eller hjemme. Folkehelseinstituttet (FHI) hadde tall for dette med i dagsrapportene frem til juni 2020 og har deretter en tekstlig omtale i ukesrapportene. VG har løpende tall i diagram og tabell på sin statistikkside. VGs tall er en kombinasjon av tall fra FHI og egen datainnsamling. FHI har noen flere dødsfall enn VG, men andeler og utvikling er relativt lik.

Da det ble oppdaget at en så høy andel av de døde dør på sykehjem, ble tiltak satt inn. Som også Aftenposten har påvist i egen artikkel, er tiltakene ofte isolering eller annen begrensing i kontakt med andre, inkludert nære pårørende. Tiltakene på sykehjem kan altså sies å være inngripende. Høsten 2020 kom bølge to av pandemien til Norge. Til tross for tiltakene slo også bølge to inn på sykehjemmene. Andelen av covid-19-dødsfallene som skjer på sykehjem, er ifølge FHI på 59 prosent i uke 1 i år.

Problemene med de høye covid-19-dødsfallen på sykehjem er felles for mange land. The New York Times hadde 31. desember en artikkel kalt «This is why Nursing Homes failed so Badly». Denne artikkelen omtaler høye dødstall på sykehjem som et betydelig problem. Ved siden av bekymringen for tallet på døde er det et viktig poeng at tiltakene for å få kontroll ofte er inngripende. Pasientene blir isolert og får ikke normale besøk av nære pårørende.

Nå er vaksinen kommet, og sykehjemsbeboere skal prioriteres sammen med helsepersonell. Dermed kan man ha funnet et effektivt tiltak som kan begrense covid-19-dødsfallene på sykehjem. Man ser at noen av de sykeste på sykehjem dør av vaksinen. Dette må overvåkes. Så kan de høye dødstallene av covid-19 ha avslørt at ikke alt er på stell i sykehjemmene, hverken i Norge eller andre land. Det bør være en naturlig oppfølging å sette søkelys på kvaliteten på sykehjemmene. Her er behov for mer data og analyser.

Olav Ljones, pensjonert ass. direktør i SSB


Fakta om koronavaksinene

Lege Kaveh Rashidi har en grei gjennomgang av myter og fakta om koronavaksinen, men han feilinformerer vedrørende det han kaller myten om at vaksinen er mer risikofylt enn vanlig fordi den ble utviklet raskt. Faktum er at dette gjør vaksinen mer risikofylt. Vaksinen er blitt hastegodkjent på tross av at den ikke har vært tilstrekkelig undersøkt hos barn og svært gamle og personer med andre alvorlige sykdommer. Produsenten er av EU (og Norge) derfor gitt immunitet mot eventuelle søksmål vedrørende forutsette bivirkninger, slik det også ble gjort med svineinfluensavaksinen i 2009.

Det har i Norge hittil vært 29 vaksinerelaterte dødsfall hos svake sykehjemspasienter, og dette blir nå nærmere undersøkt av Folkehelseinstituttet. Foreløpig har ingen barn eller spedbarn blitt vaksinert.

Dag Bratlid, professor emeritus, barnelege


Hvorfor er nyheter nesten alltid dårlige nyheter?

Å se på nyheter på TV er dessverre blitt en ulidelig opplevelse: brann, jordskjelv, oversvømmelser, jord- og snøskred, drap, drapsetterforskning, bil-, tog- og flyulykker og meget mer av alskens elendighet. Videre uendelige intervjuer med politi og ordfører, og en spesialistuttalelse til slutt.

Den tragiske brannen på Andøya denne uken blir matet inn med teskje, og – om ikke det var nok – med hjerteskjærende bilder av de omkomne som ingen andre kan forholde seg til enn de som kjente dem. Jeg har ikke tatt tiden på disse reportasjene, men ofte tar de mer enn halvparten av nyhetssendingen på for eksempel Dagsrevyen. Andøya-brannen tok sikkert mer enn ti minutter hver dag i tre dager – etterfulgt av andre triste saker.

Misforstå meg rett: Dette er nyheter som absolutt skal frem, men er det ikke andre nyheter som også kan være (vel så) viktige, og som bør prioriteres i beste sendetid? Selv savner jeg flere og mer fyldige reportasjer fra økonomi og næringsliv, om vitenskap og teknologi. Jeg savner mer nyhetsstoff fra Norden, Europa og verden for øvrig, mer enn bare enkelte kuriosasaker som kringkastes mer eller mindre tilfeldig.

Nyhetssendinger setter dagsorden for det daglige ordskifte både i aviser, på arbeidsplassen og i sosiale medier. De former dermed også vår oppfatning av verden. Den tiden som nyhetssendingene opptar, er for verdifull til hovedsakelig å bli overlesset med tragedier!

Carl Arthur Solberg, Høvik

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnefattigdom
  3. Koronaviruset
  4. Sykehjem
  5. Vaksine
  6. Medier

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar