Debatt

Ubalansert om filleristing

  • Arne Stray-Pedersen
    Overlege og førsteamanuensis, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo

Skader etter risting og annen mishandling av barn har et karakteristisk skadebilde, påpeker Arne Stray-Pedersen. Foto: Tor Stenersen

Rettsmedisinere må ta stilling til om alvorlige skader hos barn kan være påført ved vold. Alternative forklaringer eksisterer, men de må også bevisprøves.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aslak Syse, Ulf Stridbeck og Knut Wester mener å kunne påvise at det er avsagt uriktige dommer i saker om filleristing av barn. De har foretatt en gjennomgang av 17 dommer i straffesaker fra 2004 til 2015. I flere av sakene har de kommet frem til at skadene på barna ikke er forårsaket av vold eller mishandling, slik domstolen har lagt til grunn, men av sykdom og medisinske tilstander som er blitt oversett.

Konklusjonen er at flere kan være feilaktig dømt på bakgrunn av feil fra de rettsmedisinske sakkyndige. Dersom dette er tilfelle, står vi overfor flere mulige justismord og en skandale i norsk rettsmedisin.

Påstanden om feilaktige domfellelser synes nærmest utelukkende å være basert på en etterprøving av de medisinske vurderingene. Men hvordan kom de frem til en annen oppfatning av årsakssammenheng? Dreier det seg om subjektive meninger og «alternativ faktaforståelse»? Eller er det forhold i saken som er oversett og feiltolket av de opprinnelige sakkyndige? Etter mitt syn er rapporten ubalansert fremstilt. Vesentlige forhold er utelatt, og analysene er ikke objektive. Jeg kan nevne noen eksempler:

1. Vannhode?

I åtte tilfeller har Wester og to svenske leger konkludert med at barna hadde en tilstand av vannhode, såkalt benign ekstern hydrocephalus (BEH). Denne tilstanden, ikke vold og/eller filleristing, har etter deres mening foranlediget barnets alvorlige hodeskader med blødninger og hjerneskade. Hvordan kom de frem til dette? Hvilke kriterier har de benyttet for diagnosen?

Tilstanden BEH har vært kjent i det rettsmedisinske fagmiljøet i flere tiår. Den har vært vurdert som en av flere alternative muligheter som må utelukkes før vi kan konkludere med at skadene skyldes mishandling. MR- og CT-bilder granskes av leger med nevroradiologi som spesialfelt, og funnene vurderes i lys av hodeomkretsmålinger foretatt på helsestasjon.

Dette vil jeg anta at de sakkyndige har gjort i de sakene som er gjennomgått her. Da er det jo svært interessant å vite grunnlaget for at Wester og kolleger vurderer dette helt annerledes.

2. Spontant oppstått medisinsk tilstand?

I seks tilfeller har de konkludert med at barnas tilstand kan være forårsaket av en «spontant oppstått medisinsk tilstand». Hvilken tilstand er det her tale om? Hva er premissene og grunnlaget for vurderingen?

Dersom det avdekkes at en hittil ukjent tilstand kan forklare at et tilsynelatende friskt barn plutselig kollapser, utvikler blødninger rundt hjernen, blødninger i netthinnen i øynene og alvorlig hjerneskade, er det avgjørende at det medisinske fagmiljøet oppdateres på dette.

3. Vesentlige detaljer er utelatt

I to av tilfellene hvor de har åpnet for en alternativ årsaksforklaring med «spontant oppstått medisinsk tilstand», drar jeg kjensel på sakene som er publisert. Her har jeg vært en av de sakkyndige for domstolene. Det slår meg at vesentlige detaljer fra skadebildet er utelatt. Bruddskader i kraveben, ribben og blåmerker på barna er ikke omtalt. Hvorfor ikke?

Barnets tilstand og de involvertes forklaringer på denne er ikke omtalt. Hendelsene er blitt rekonstruert og alternative forklaringer vurdert. Kan en spontant oppstått medisinsk tilstand forklare hele skadebildet?

Som rettsmedisiner er jeg klar over at mine vurderinger kan bli tillagt stor betydning av domstolene. En rettsmedisinsk sakkyndig må være dette ansvaret bevisst og være varsom, objektiv og nøyaktig. Vi må være oppdaterte på medisinsk kunnskap. Et kritisk blikk på egen virksomhet er i høyeste grad påkrevet.

Dette er vårt samfunnsoppdrag

I saker som gjelder barn, er vi avhengige av tett samarbeid med leger med andre spesialfelter, blant annet øyeleger, barneleger og radiologer. Premissene som ligger til grunn for en diagnostisk vurdering, må fremgå og tvil og usikkerhet kommuniseres.

Syse og kolleger påpeker at rettsmedisinsk sakkyndige må være forsiktige med å konkludere om voldsutøvelse alene basert på et skadebilde når annet bevismateriale ikke foreligger. Ja, vi må være forsiktige, men det må likevel gjøres. Rettsmedisinere gjør det hver eneste dag. Dette er vårt samfunnsoppdrag.

Skuddskader, stikkskader og skader etter stump vold utledes av det skadebildet vi dokumenterer ved en obduksjon, billeddiagnostikk eller klinisk undersøkelse. Skader etter risting og annen mishandling av barn har også et karakteristisk skadebilde. Å unnlate å dokumentere skader og ta stilling til skademekanismer er en hån mot de skadelidte.

Les flere meninger om filleristing av barn:

  1. Les også

    Vi mener å kunne påvise at det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing

  2. Les også

    Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Familier går i oppløsning. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale | Wester og Eriksson

  3. Les også

    Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing» av barn | Austeng og Hellgren

  4. Les også

    Kan filleristing forebygges? | Solveig Ude

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vold
  2. Barn
  3. Rettssaker
  4. Rettssikkerhet
  5. Forskning

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det kan være avsagt uriktige dommer i saker om filleristing

  2. KRONIKK

    Filleristing av barn: Dette kan gjøre det lettere for retten å komme frem til riktig avgjørelse

  3. DEBATT

    Filleristing av barn: Tvilen skal komme tiltalte til gode

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 8. oktober

  5. DEBATT

    Fire fagpersoner: Ved utbrudd bør munnbind vurderes for de eldste skoleelevene

  6. DEBATT

    Det er enkelt: Jenter skal ikke ha ansvar for å unngå å bli voldtatt