Debatt

Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Smitteverntiltak. Kongens bekjennelsesplikt. Terroren i Frankrike. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mer debatt om smitteverntiltak

Det er forunderlig å lese hvordan Aftenposten blander legitime argumenter, feilinformasjon og konspirasjonsteorier i sin omtale av skepsisen mot smitteverntiltakene (3. oktober). Dermed blir alle kritikere farlige kverulanter.

Pandemien gir myndighetene dilemmaer i avveiningen mellom hensynet til helse og borgernes frihet. Men de som tror at disse dilemmaene er unike, tar feil. Både overvåkingsteknologi og kartlegging av gener gir nå staten helt nye muligheter til å forebygge sykdom og redde liv. Ved økt overvåking kan også tusener av liv reddes fra terrorangrep.

Derfor er det verdt å merke seg det språket og de argumenter regjeringen nå har lagt seg til. Hvis «liv og helse er viktigst», er det gode grunner for regjeringen til å beholde nakketaket på borgerne, på varig basis.

Både myndigheter og medier synes å mangle erkjennelsen av hvor hårfin grensen er mellom demokratiet og det autoritære. I særdeleshet når vi nå eksperimenterer med en midlertidig inndragelse av bevegelses- og forsamlingsfriheten. Gode intensjoner er ingen garanti mot autoritær utvikling. Det er tvert imot en utmerket kamuflasje.

Jeg støtter smitteverntiltakene. Jeg mener likevel at debatt om tiltakene og kritiske spørsmål til deres grunnlag er nødvendig. Nå er det mangelvare. Det gir grunn til bekymring.

Øyvind Håbrekke, fagligleder, Tankesmien Skaperkraft


Harald den hellige

I en kommentar 17. oktober tar Kjetil B. Alstadheim til orde for at grunnlovens paragraf 4 om kongens bekjennelsesplikt (til den evangelisk-lutherske tro) bør fjernes.

Den samme grunnlovens paragraf 2 fastslår at «den kristne og humanistiske arv» er verdigrunnlaget for landet vårt. Dette verdigrunnlaget har tjent oss vel i mer enn 990 år og evnet å tilpasse seg tiden vi lever i.

Kongen har en privilegert posisjon, men det er ikke en like fri posisjon som vi vanlige borgere har. Kongen er den viktigste frontfigur for nasjonen og nasjonens kristne og humanistiske verdigrunnlag. Er det urimelig at Kongen bekjenner seg til den tro som utgjør nasjonens verdigrunnlag?

Bjarne Rostad, Nesbru


Hvem vil nå være islamkritiske?

Samuel Paty viste nylig bilder av Muhammed-karikaturer relatert til ytringsfriheten. I en historietime. En helt relevant problemstilling. Det skulle koste ham hodet.

I 1989 utstedte ayatollah Khomeini en fatwa, en religiøs plikt for muslimer til å drepe forfatteren Salman Rushdie for hans utgivelse av den islamkritiske romanen Sataniske vers. Dette ga føringer for den muslimske verden. Og rammet også forlag som trykket romanen. Forlagssjef i Aschehoug, William Nygaard sa ja til å gi den ut. Attentatet i 1993 kostet ham nesten livet.

I 2005 publiserte den danske avisen Jyllands-Posten karikaturtegninger av profeten Muhammed. Det ble starten på en blodig periode som i 2015 kulminerte med attentatet mot satiremagasinet Charlie Hebdo. 12 personer ble skutt og drept i redaksjonslokalene. Forbrytelsen var at de blant annet hadde trykket Muhammed-karikaturer.

Og nå i 2020. Den franske historielæreren som bare gjorde sin faglige plikt, måtte bøte med livet. Den muslimske verden har en lang vei å gå. Deler av den har ikke fått med seg opplysningstidens grunnleggende prinsipper om ytringsfrihet, deling av makten og rettssikkerhet. Og den har dessverre en negativ påvirkning på den frie tanke vi alle er så avhengige av. For å sikre et tolerant samfunn.

Hvilken lærer, eller for den saks skyld redaksjon, vil nå ta i kritiske spørsmål rundt islam?

Harald Chr. Aartun, lektor

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november