Si ;D-innlegg om Muhammed-karikaturer skapte stor debatt. Her er noen av svarene.
«Religion er også makt.» «Lærere skal styrke demokratiet.»
Dette er saken:
- En ny karikakurdebatt har oppstått etter at en lærer i Frankrike ble halshugget.
- Samuel Paty (47) hadde nylig undervist elevene om ytringsfrihet og vist frem Muhammed-karikaturer.
- Kunnskapsminister Guri Melby (V) uttrykte sin støtte til lærere og skoleansatte i et debattinnlegg i Aftenposten.
- Dette ble utfordret av den unge muslimen Ayeesha Fakhir (16) i Si ;D: Skal fornærmelse av religioner kalles ytringsfrihet?
- Fakhir har fått flere svar. Deriblant disse to innleggene:
Replikk 1: Religion er også makt
Bør vi droppe karikaturer av Muhammed for ikke å være respektløse mot muslimer? Svaret er et rungende nei.
For troende er religion noe åndelig og vakkert, men religion er også makt. Derfor er religionskritikk viktig for å unngå religiøs maktmisbruk, undertrykkelse og vold. Hvordan ville livene våre vært i dag dersom de som levde før oss, ikke hadde kritisert eliten for å skape en mer jevnbyrdig maktbalanse?
Vi fnyser av Thailand som fengsler kritikere av kongen. Vi grøsser av tanken på å bo i Kina hvor du ikke kan kritisere partiet. Vi rister på hodet av Saudi-Arabia hvor du får piskeslag og fengsel for å kritisere islam.
Skal fornærmelse av religion kalles ytringsfrihet? Kritikk oppleves ofte som en fornærmelse. Gjennom tidene har forfattere hånet og ledd av konge og prest. Skuespillere har parodiert, journalister har kritisert, og kunstnere har karikert. Ikke for å være ekle, men for å ansvarliggjøre makten.
Hvis du blir fornærmet av at en lærer viser frem en karikatur av Muhammed, respekterer jeg din rett til å si at du opplever det som respektløst. Jeg vil alltid argumentere for din rett til å ytre dine meninger. Men husk at ytringsfriheten gjelder for oss alle.
Anne Karin Nordskag, kommunikasjonstrener
Replikk 2: Lærere skal styrke demokratiet
Kjære Ayeesha Fakhir. Jeg har lest innlegget ditt i Aftenposten Si ;D om Muhammed-karikaturer i undervisningen.
Jeg er lærer. En av oppgavene våre er å være med på å styrke demokratiet gjennom å lære elevene å tenke kritisk og forstå viktigheten av ytringsfrihet i et demokrati. Det kan derfor være helt relevant å vise frem det som skaper konflikt og strid i samfunnet. Å vise frem tegningene er relevant for å forstå hvor vid ytringsfriheten er.
Vi møter alle ytringer vi ikke liker, men vi kan ikke lage forbud fordi et individ eller en gruppe ikke liker det som blir ytret. Et unntak, som du nevner, er hatefulle ytringer mot noen. Det er domstolen som avgjør om en ytring er hatefull eller ikke. Vi skal ha respekt for hverandres tro eller ikke-tro, men en religion er ikke et menneske. Straffelovens paragraf 185 beskytter ikke religioner.
En negativ begrensning av ytringsfriheten heter frykt. Det er bedre at det blir ytret, sagt, skrevet, tegnet og malt ting vi ikke liker, enn at vi er redde for å ytre oss.
Jeg har aldri vært redd i klasserommet. Jeg håper at jeg aldri blir redd. Den franske læreren Samuel Paty gjorde jobben sin, åpenbart med stor respekt for elevene sine. Det er alvorlig hvis et drap skal handle om lærerens metoder. Det er drapet som er den alvorlige hendelsen.
Marianne Bjørndal, lærer
