Kort sagt, fredag 4. juni
Ulikhet. Folkehøyskoler. Elsparkesykler. Harryhandel. Her er dagens kortinnlegg.
Vi må behandle årsakene til fattigdom, ikke bare symptomene
Arbeid, utdanning og integrering er kanskje et kjedeligere svar på ulikhet enn bare å øke skattene for folk og bedrifter. Men realiteten er at det viktigste vi gjør for å redusere ulikheten over tid, det er å få folk i jobb.
Jeg tror vi alle sammen, røde eller blå, kan være enige om at koronaen har forsterket de forskjellene vi har i samfunnet. Men løsningen på ulikhet i Norge kan ikke bare være mer skatt.
Vi må jobbe mer systematisk for å gjøre noe med årsakene til at folk ikke kommer i jobb, og til at sosiale forskjeller ofte går i arv. Da må vi ha tidlig innsats i skolen, flere må få hjelp til å gjennomføre videregående skole, integreringen må bli bedre, og arbeidslivet må være inkluderende.
Det er her SVs og Lysbakkens svar er feil (Aftenposten 27. mai). Deres løsning er først og fremst å øke skattene for dem med årlig inntekt på 600.000 kroner og oppover. Svaret er altså å øke skattene for veldig mange helt vanlige lønnsmottagere i Norge, som konduktører og jordmødre. Det er ingenting annet enn politisk latskap.
Det er store forskjeller mellom Høyre og SV. For Høyre handler det om at alle skal ha en jobb å gå til, en skole som gir muligheter for alle og målrettede tiltak mot fattigdom. Ikke høyere skatt på arbeidsplassene våre.
For SV handler det om å forlate arbeidslinjen, gjøre det vanskeligere å skape nye jobber og gå bort fra en kunnskapsskole med krav til lærere og elever. Dette vil neppe bidra til mindre forskjeller, heller det motsatte.
Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister (H)
Folkehøyskolene har en rettmessig plass i utdanningssystemet
Unge Høyre ved Håkon Snortheim mener staten ikke skal betale for folkehøyskolene (Aftenposten 2. juni). Det han glemmer, er at det er elevene selv som betaler for opphold, mat, studieturer og så videre. Staten betaler for undervisningen. Vi er glade for at Snortheims regjering har økt bevilgningene til folkehøyskolene ved å starte opp hele seks nye skoler de siste syv årene.
Folkehøyskolene har drevet med allmenndanning og folkeopplysning i 150 år og er mer populære enn noen gang. Vi har vår rettmessige plass i utdanningssystemet. Enkelte folkehøyskolelinjer kan virke «rare» og ukjente, og man kan lett tenke at det ikke har relevans for senere yrke eller arbeid. Men innholdet i linjene er fag. Man erverver kunnskap og ferdigheter som er viktige videre i livet med utgangspunkt i elevenes interesser.
Vi vet fra dansk forskning at folkehøyskolene har betydning for videre studier. Vi ønsker også norsk forskning på dette og på betydningen for fysisk og psykisk helse og senere arbeidsliv. Hvis politikerne også ønsker økt kunnskap om folkehøyskolene, så vil vi juble for penger til forskning.
Anne Tingelstad Wøien, daglig leder i Folkehøgskolerådet
Slutt på kaoset?
Onsdag kunne Aftenposten fortelle oss at «om tre uker kan det være slutt på kaoset» med elsparkesyklene. Det er dessverre lite trolig.
18. mai trådte de nye trafikkreglene i kraft. I paragraf 18 gir de sykler, herunder elsparkesykler, rett til å ferdes på fortau «når gangtrafikken er liten og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående.
Slik sykling må ved passering av gående skje i god avstand, i tilnærmet gangfart og uansett med en fart ikke over 6 km i timen.» Uthevelsene er gjort av undertegnede.
I dag kan enhver som beveger seg i Oslo sentrum konstatere at reglene ikke respekteres. Sykling foregår som før - nå altså også motorsykling - på smale gangfelt med stor trafikk.
Lydløst snitter syklene deg bakfra i full fart, hinsides enhver form for gangfart. Tar du ett skritt til siden i det ene øyeblikket, kan du være død i det neste.
Det er altså ikke lover og regler det er noe galt med, de er gode nok, det er håndhevelsen som er totalt fraværende. Og så lenge regelverket ikke håndheves, vil den livsfarlige syklingen på fortau og gangfelt fortsette.
Stian Sørlie, Oslo
Lavmål om «harryhandel»
Jeg er nordmann bosatt i Sverige og jobber i Norge. Jeg må si det er et utrolig lavmål når Aftenposten har som overskrift i en artikkel at «nordmenn kan reise på harryhandel igjen i juni».
Jeg mener dette er en nedverdigende betegnelse på alle som reiser frem og tilbake over grensen, om det er for å jobbe eller handle.
Da jeg reiste tilbake fra jobb i går ettermiddag, var det lang kø inn til Svinesund tollstasjon for arbeidstagere som var på vei til eller fra jobb i Norge.
Det ville sikkert ta de fleste mellom én til to timer å komme seg igjennom denne meningsløse kontrollen. Det var et massivt oppbud av politi. Man skulle tro de kriminelle har tatt ferie eller blitt lovlydige!
Deretter må man stå i kø for å få tatt koronatest.
Nei, slutt å prate om harryhandlende nordmenn. De som tjener på denne karakteristikken av nordmenn, er de styrtrike kjøpmennene i Norge. De trenger all den konkurransen de kan få.
Kun de som har for mye penger, betaler for mye for en vare. Vestlendinger har tilgang til billig sjømat som ikke finnes lett tilgjengelig eller billig for dem som bor nær grensen til Sverige. Innbyggere i Kirkenes drar til Russland og handler. Svensker til Danmark og Tyskland. Sånt kalles næringsvett!
For øvrig var min reise tilbake til Sverige som før koronaen: ingen kontroll.
Alle nordmenn ønskes vel møtt til Sverige så snart dette grensehysteriet avsluttes av norske myndigheter.
Lars Solem, nordmann bosatt i Sverige
