Debatt

Misvisende om utdanningsulikhet

  • Nicolai Topstad Borgen
    Forsker, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
  • Are S. Hermansen
    Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
  • Torkild H. Lyngstad
    Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
  • Eivind Ystrøm
    Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra Universitetet i Oslo.

Det vil neppe redusere utdanningsulikhet i stort omfang å oppdra foreldre uten universitetsgrad og hjelpe dem å velge riktig nabolag

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnsdebatten handler for mye om økonomisk ulikhet, skal vi tro Katrine Vellesen Løken og Kjell Gunnar Salvanes (Aftenposten 12. november). Vi bør heller være opptatt av vedvarende ulikhet i utdanning.

Det påstås at lav økonomisk ulikhet, investeringer i utdanning for alle og subsidieringer av barnehage har bidratt lite til å løse opp i samfunnsstrukturene som forårsaker denne ulikheten. Hva er så løsningen?

De fremhever at tidsbruk og oppdragerstil varier med foreldrenes utdanning. Samtidig ser man sosiale forskjeller i ordforråd og evner allerede i femårsalderen. De konkluderer med at en nøkkel til å utjevne utdanningsulikhet er å «hjelpe foreldre med informasjon og oppfølging om viktigheten av for eksempel ordforråd, lesing og tålmodighet».

Mye skyldes genetikk

Det er pussig at Løken og Salvanes tror slike tiltak alene vil redusere utdanningsulikhet i stort monn. Mye av sammenhengen mellom foreldre og barns utdanning skyldes også genetikk. Dette er vist i studier fra psykologi, sosiologi og økonomi. Genetikk ser også ut til å ha relativt større betydning for utdanningsulikhet når barrierene for å ta høyere utdanning er lavere, som i Norge.

En ny svensk adoptivstudie fra samme forskningsmiljø som Løken og Salvanes tilhører, viser – ikke overraskende – at overføring av økonomisk formue på tvers av generasjoner i liten grad skyldes genetisk arv, mens genetikk har større betydning for hvor like foreldre og barn blir i utdanning.

Små nabolags- og skoleeffekter

De hevder videre at forskjeller mellom skoler og nabolag er sentrale forklaringer på forskjeller i utdanningsvalg i voksen alder. Det stemmer at barn som vokser opp i samme nabolag eller går på samme skole, ofte har lignende utdannings- og inntektsnivå som voksne.

Som Salvanes selv har vist, finner imidlertid studier fra Norge og Skandinavia at skole og nabolag har beskjeden betydning for barns muligheter når man tar høyde for at familier med ulike ressurser systematisk sorteres inn i ulike nabolag og skoler.

En viktig forklaring kan være nettopp små økonomiske forskjeller og offentlig finansiert utdanning, som bidrar til mer blandede nabolag og beskjeden variasjon i skolekvalitet.

Viktigere å bremse inntektsulikhet

Den økonomiske ulikheten er på vei oppover også i Norge. Vi kan foreløpig bare spekulere omkring hvilke konsekvenser dette får for barns livssjanser. Økende inntektsulikhet i en generasjon kan forplante seg som økt sjanseulikhet i neste generasjon, delvis fordi ulikhet kan skape mer nabolagssegregering og større variasjon i skolekvalitet.

Å bremse inntektsulikhet kan derfor med rette være et viktigere politikkmål enn å informere foreldre om ordforråd, lesing og tålmodighet. Som bonus kan det gi lavtlønnede foreldre råd til å jobbe mindre, noe som gir mer tid til å lese for barna sine.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Ulikhet i utdanning er det store problemet

  2. Silje fikk toppkarakterer og er ingeniør. Nå jobber hun i klesbutikk.

  3. Foreldrene har høy utdannelse og vil råde sønnen til det samme. Men er det smart?

Les mer om

  1. Utdanning
  2. Økonomi
  3. Genetikk
  4. Skole