Hvis Google ble partert, hvilke gribber ville da dukket opp til fråtsefesten?
Brukerne velger faktisk Googles søkemotor.
Mennesker er relativt enkle og har behov for en binær plassering på godt eller ondt. Å sparke oppover er tross alt bra. Alltid. Eller er det?
Det er en populær lek å mislike de store. 23. oktober boltrer Aftenposten seg. Frank Rossavik illustrerer det godt gjennom å stemple Google som ondskapen selv som suger all kraft ut av konkurrenter. Deretter tar han for seg alle de største selskapene og kaller dem mafia.
Glemte å nyansere
Over to sider lar avisen tre teknologiskeptiske stemmer leke seg, mens mer nyanserte stemmer ikke får være med. Formålet med dette innlegget er ikke å forsvare blindt, men å gjøre noe Aftenposten glemte 23. oktober i sitt angrep mot sin egen konkurrent: å nyansere.
Det som synes å gå mange kritikere hus forbi i diskusjonen om de store, er produktene som tilbys, og hvorfor de brukes.
Det er faktisk slik at Googles søkemotor, wi-fi, smarthusduppeditter og annet fungerer svært bra. Derfor blir de også brukt.
Så hva er egentlig driverne av at store selskaper nå fortsetter å spytte ut produkter som gjør at andre blir liggende igjen i støvskyen? Størrelse betyr faktisk noe.
Størrelse betyr noe for tjenestene de kan levere. Henry Ford kunne sikre utbredelse gjennom å gjøre produksjonen så billig som mulig gjennom samlebånd. Det var bare ett produkt, og tilstrekkelig antall av det til å dra nytte av skalafordeler. Den tiden er forbi. I alle fall i den digitale økonomien.
Har Google misbrukt makten og skadet oss? Nå må nettgiganten møte i retten.
Brukerne velger Google
Skalering til en milliard mennesker eller flere betyr samtidig en milliard eller flere ulike produkter, men med en felles kjerne. Størrelse og utbredt bruk har faktisk noe å si for kvaliteten på kjernetjenesten, og kombinert med avansert teknologibruk også på produktets evne til å tilpasse seg den individuelle brukeren og forutsi brukerens preferanser i bruken. Data er døren, og kunstig intelligens er verktøyet.
Størrelse og utbredt bruk har faktisk noe å si for kvaliteten på kjernetjenesten
Den digitale produktutviklingen muliggjør en merkost pr. nye bruker som er tilnærmet lik null. Samtidig er skalering til nye brukere i all hovedsak selvbetjent og nærmest friksjonsfri. Når produktene også stadig både utvikles og løpende tilpasses brukeren basert på deres egne behov, og basert på erfaringer fra andres tilsvarende bruk, blir det et fortrinn.
Brukerne velger faktisk Googles søkemotor. Kundene velger også å bruke andre produkter de og de andre tech-gigantene lager. Produktene møter behov.
Verdien blir også større når ulike tjenester fungerer smidig med hverandre. Mye fordi de kan skape koblinger mellom ulike tjenester og slik få en større eksponering og økt bruksverdi på tvers av tjenester. Men mye også fordi de faktisk innoverer, slik at produktene utvikler seg både i takt med behovene og bidrar til å utvikle behovene i seg selv.
Frank Rossavik: Et bedre internett er mulig
Innovasjon til beste for forbrukerne
I en tid hvor utviklingen går så raskt og det er krevende å følge opp patenter, tar hastighet en stadig større rolle i markedet. Skal en høste av investeringene, holder det ikke lenger å være best på festen, man må også komme først. Dette utfordrer dørvaktene som nå sitter i det amerikanske justisdepartementet. Men også EU, Kina og i vårt lille hjørne av verden – Norge.
Det holder ikke lenger å være best på festen, man må også komme først
Når den amerikanske kongressen vier stadig økt oppmerksomhet til de store techselskapene, og amerikanske myndigheter nå går til antitrustsak mot Google, er det en betydelig utfordring å belyse alternativet.
Hva ville skjedd om det ikke hadde vært for Google? Hva er alternativet til at selskapet har gjort som de har gjort?
Det skjer mye innovasjon og nytenkning hos oppstartsselskap og utfordrere til etablerte produkter og løsninger. Men det er ikke dermed sagt at det ikke skjer mye innovasjon til beste for forbrukerne og andre bedrifter også hos de store.
Tråkker opp nye stier
Ingenting av dette gjør det greit å misbruke sin styrke til å skvise ut andre aktører. Det betyr derimot at de store selskapene tråkker opp nye stier. Enkelte har tråkket feil, og flere kommer til å gjøre det. For myndigheter, presse og alle oss andre betyr det at vi også må ta innover oss at økonomien ikke lenger dreier seg om antall fat olje eller antall svarte biler som selges. Det er helt nye premisser som gjelder.
Størrelse er ikke i seg selv noe galt. Bruk av størrelsen til kundenes og brukernes beste er bra. Misbruk av størrelsen er derimot helt uakseptabelt. Uredelig bruk av posisjon bør og skal følges opp gjennom tilsyn og rettsapparatet.
Hvis Google ble partert, hvilke gribber ville da dukket opp til fråtsefesten? Den størstes død blir fort den nest størstes brød. Det har skjedd før. Og fortsetter debatten på gårsdagens premisser, vil det skje igjen.
Selv om brukerne og teknologiselskapene tråkker opp nye digitale stier, har dørvaktene mulighet til å sette retningen. Spørsmålet som dørvaktene og samfunnet for øvrig må stille, er: Hvorfor er det slik, og hva er det egentlig vi vil ha?
