Det er fascinerende – og skremmende – til stadighet å lese om enkelte miljøaktivisters frykt for emballasje – kanskje spesielt matemballasje, uten at de ofrer en tanke på at emballasjen rundt maten er der for å beskytte maten, slik at den ikke blir uspiselig.
I Aftenposten kan vi den ene dagen lese om Rob Greenfield, som med prosjektet Trash me skal ikle seg all søppel han bruker i løpet av en måned, og når han snakker om søppel mener han stort sett emballasje.
Trash me-prosjektet startet 19. september og skal vare i 30 dager. The independent har intervjuet ham om prosjektet.
Den neste dagen ble ferske tall for matsvinnet i Norge presentert. Det har heldigvis gått ned de seneste årene. Tallene fra matbransjens prosjekt ForMat viser at hver nordmann kastet i snitt over 42 kg spiselig mat i fjor mot over 46 kg i 2011.
Øker holdbarheten
Den viktigste grunnen til at folk kaster mat, er at den er utgått på dato. God emballering kan bidra til å øke holdbarheten og redusere matsvinnet.
Når Rob Greenfield oppfordrer til å kjøpe mest mulig mat uten emballasje, er det på sin plass å presentere seks tankevekkende fakta om matemballasjens betydning for miljøet:
Bra for miljøet
1. Fem ganger så mye energi går i snitt med til å produsere maten, som til emballasjen. Og det brukes seks ganger så mye CO2.
2. I utviklingsland går opptil 50 prosent av maten til spille fordi man ikke har gode emballasjeløsninger.
3. Når appelsiner og bananer fraktes på trailere gjennom Europa, ender frukten i de tre nederste kasseradene opp som matsvinn fordi transportkassene er for dårlige. Den nederste frukten blir dermed støtdempere for frukten høyere opp og må kastes når traileren kommer frem til omlasting. Tilpasset transportemballasje, som de jobber med ved Universitetet i Lund, kan gjøre at all frukt kommer frem i spisbar stand.
4. En uemballert agurk har en holdbarhet på tre dager, mens agurken med plast rundt holder i 14 dager.
5. Etter at BAMA begynte å pakke steinfrie druer i egnet emballasje direkte etter innhøsting, ble svinnet fra høsting til forbruker redusert med 75 prosent. Tidligere lå svinnet for druer i løs vekt på 15–20 prosent. Druer må uansett emballeres før forbrukeren forlater butikken, så miljøgevinsten er stor.
6. Skivet ost er litt bedre for miljøet enn hel ost, for selv om skivet ost har mer emballasje pr. kg, kastes det mer av den hele osten. Studier gjort av Østfoldforskning viser at av skivet ost kastes i snitt syv prosent, mens tallet for hel ost er 12 prosent.
God emballasje reduserer matsvinn
Det finnes mange flere eksempler på hvordan emballasjen bidrar til å redusere matsvinnet og sørger for positive miljøeffekter. Eksemplene ovenfor er bare et lite utvalg av dem som ble presentert på seminaret Hvordan begrense matsvinnet? under Forskningsdagene.
Seminaret ble arrangert av matforskningsinstituttet Nofima og innovasjonsprosjektet Riktig emballering for redusert matsvinn, støttet av Norges forskningsråd.
Det beste for miljøet er altså at vi spiser opp maten. Nettopp derfor jobber forskere sammen med mat-, emballasje- og utstyrsprodusenter med å utvikle bedre løsninger som bidrar til at mer av maten blir spist.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter