Debatt

«Jeg er redd for å fortelle at jeg har seksuelle følelser for barn» | Skybak, Tennfjord og Hermstad

  • Thale Skybak
    seksjonsleder i Redd Barna

For å forebygge og forhindre overgrep mot barn er det helt nødvendig med et mangfold av tiltak. Norge mangler et hjelpetilbud rettet mot potensielle overgripere før de begår overgrep. Slike tilbud finnes i flere av våre naboland, påpeker innleggsforfatterne. Foto: Volodymyr Tverdokhlib / Shutterstock / NTB scanpix

Norge trenger en hjelpelinje for å forebygge overgrep.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Mange av mennene jeg har jobbet med, har uttalt at de flere ganger før overgrepene har tenkt på eller søkt etter hjelpetilbud.»

Det forteller en terapeut som jobber med personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn. Terapeuten er en av flere fagpersoner som bekrefter det samme i en fersk Redd Barna-rapport, finansiert av Extrastiftelsen.

Innlegget er skrevet av Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, Oddfrid Skorpe Tennfjord, psykolog ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt-Norge, RVTS Midt og Knut Hermstad, rådgiver RVTS Midt.

Rapporten «Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn» dokumenterer behovet for en norsk hjelpelinje, og kommer med en rekke konkrete forslag til hvordan den kan etableres.

Norge har i dag ingen slike lavterskeltilbud.

Det finnes ingen hjelpetelefon man kan ringe til og bli møtt av en kompetent fagperson, som kan gi hjelp til å håndtere slike følelser og endre tankemønstre og adferd. Det finnes heller ingen offentlig, kvalitetssikret nettside med god informasjon og veiledning om tematikken.

Høy terskel for å søke hjelp

«Det må vel finnes ett eller annet hjelpeapparat? Hvem burde jeg ta kontakt med? Fastlegen min? Det blir ikke lett. Snakker psykologer om sånt?»

Dette er et innlegg i et diskusjonsforum på nett. Det å ha seksuelle følelser for barn er naturlig nok svært skambelagt, og fagfolk som jobber med denne gruppen forteller at terskelen for å søke hjelp er svært høy. Fastleger, familieterapeuter og psykologer mangler kompetanse og vilje til å håndtere problematikken.

Les også

Jørgen (19) delte et sexbilde fra fest. Han syntes det var «humor». Det mener ikke politiet

Les også

Fortener ikkje pedofile betre?

Søker man på nettet etter relevante hjelpetjenester, ender man lett i diskusjonsfora og undergrupper der slike følelser legitimeres og overgrep normaliseres.

Dette betyr at en betydelig gruppe mennesker som kan utgjøre en risiko mot barn, ikke får tilgang til hjelp og forebyggende behandling.

Norge langt bak våre naboland

Seksuelle overgrep mot barn er et betydelig samfunnsproblem med store psykologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser. For å beskytte barn mot seksuelle overgrep, er det nødvendig å sette inn forebyggende tiltak overfor personer som har seksuelle følelser for barn, før de skader barn.

Les også

Kripos: «Internett har blitt et eldorado for overgripere som vil finne sårbare barn»

Les også

Hvert tredje seksuelle overgrep mot barn begås av et annet barn

Lavterskel-hjelpelinjer for disse personene finnes allerede i en rekke av våre naboland. Evalueringer av slike tjenester i Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland viser at personer som har fått hjelp opplever en økt erkjennelse av at de har en problematisk adferd, økt forståelse av at adferden kan kontrolleres og økt evne til å ta i bruk teknikker og strategier for å håndtere seksuelle følelser og adferd knyttet til barn. I Sverige mottar hjelpelinjen Preventell rundt 1000 telefoner årlig.

En ansatt ved den danske hjelpelinjen for personer med seksuelle følelser for barn sier:

«En del av dem som ringer, ønsker behandling, og de sier de blir tryggere på å gå til behandling etter at de har snakket med en av oss.

Må sette inn forebyggende tiltak

I regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) beskrives betydningen av behandling rettet mot personer som begår seksuelle overgrep. Det slås fast at regjeringen vil utvikle og forbedre behandlingstilbudet for både voksne som har begått overgrep, samt unge med seksuelle adferdsproblemer.

Opptrappingsplanen nevner imidlertid ingen forebyggingstiltak rettet mot personer som står i fare for å begå overgrep, før overgrepene skjer.

Vi vet at behovet er der, og i fagmiljøene er det bred enighet om at tiltak rettet mot potensielle overgripere er et viktig bidrag for å forebygge og redusere overgrep mot barn.

Les også

Pål Grøndahl: Det er en myte at overgrepsdømte har høy risiko for nye overgrep

Les også

Redd Barna: - Få seksuelle overgrep blant minoritetsbarn blir avdekket

Les også

Barneombud Anne Lindboe: «Jeg har mistet alle illusjoner om hvilken ondskap voksne kan utsette barn for»

Redd Barna og Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Midt-Norge oppfordrer derfor politikere og offentlige myndigheter til snarest å mulig sette i gang arbeid med å etablere en hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn i Norge.

Som en av de intervjuede fagpersonene sier i rapporten:

«Flere jeg har hatt i behandling sier de har vært på søken etter noen å snakke med om følelsene og handlinger mot barn, og mener selv de ville tatt en telefon om det hadde vært en anonym tjeneste.»

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

Politimester og politiinspektør skriver: Vold mot barn må prioriteres

I VGs dokumentar «Nedlasterne» møter man ti personer som har betalt og lastet ned filmer og bilder for å se barn bli misbrukt seksuelt:

Les mer om

  1. Vold mot barn
  2. Overgrep
  3. Redd Barna

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av