Kan det være slemt å være snill? | Erling Røed Larsen
Vi lever i en urolig tid, og en av de hyggeliste løsningene er at snillhet er svaret. Men. Noe. Skurrer.
Vi lever i en urolig tid. Klimaendringer truer. Politiske sjokk uroer. Nettopp nå trenger vi grundige analyser og varsomme konklusjoner.
Men enkle løsninger frister – og en av de hyggeligste sier at snillhet er svaret. Hvis vi bare blir enda snillere, vil det gå godt med oss.
Det er ikke lett å være uenig, for hvem mener vel at slemhet er veien å gå?
Forslagsstillerne har inntatt en uangripelig posisjon. Men. Noe. Skurrer.
Folk aner at det er forskjell på snillhet. En kan være snill ved å foreslå trygdeordninger og asylmottak. Og en kan være snill ved å hjelpe sin gamle far og være til stede for barna.
Vi aner konturene av en fjernsnillhet og en nærsnillhet. Det er ikke alltid en sammenheng.
«Kortsnill» og «langsnill»
La meg supplere med begrepene «kortsnill» og «langsnill».
Kortsnillhet er å velge de hjertevarme løsningene sånn de ser ut akkurat nå.
I kortform: å si «ja». Å innvilge søknaden og å bevilge penger.
Langsnillhet er å ønske mest mulig velferd for flest mulig over tid.
Du tenker kanskje at du må være kortsnill for å være langsnill? Kanskje ikke.
Du kan i hvert fall komme i en situasjon der du må velge. Det er usedvanlig ubehagelig, og budbringeren risikerer å bli naglet med aggressive beskyldninger.
Se på bare på byråkrater som leverer samfunnsøkonomiske tankerekker. De får høre at de er hjerteløse, kyniske eller det som verre er.
Samfunnsøkonomer sier nemlig at vi ikke kan gi alt til alle. Behovene overstiger mulighetene.
Hvis det å være snill skulle innebære å gi fri tilgang til medisiner, materielle goder og velferdstjenester til alle som ønsker det, kan det å være kortsnill faktisk innebære å være langslem. Og omvendt.
Hva gjør vi?
Hvordan? Ta et eksempel.
Pål har en sykdom. Den er grusom, vond og legene sier den ikke kan kureres. Men eksperimentell medisin tilbys i USA, med 10 % sannsynlighet for at livet forlenges med seks måneder. Prisen er to millioner dollar. Hvis snillhet er kuren, hva gjør vi?
Når dukker Erna Solberg opp på Slottsplassen? Og 10 andre ting du lurer på etter valget.
Svaret er hverken er lett, åpenbart eller konstant. Likevel er det slik at den kortsnille Ola smykker seg med å være hjertevarm når han sier ja. Han fester indignert merkelappen «uempatisk» på den langsnille Kari hvis hun antyder at vi muligens må si «nei».
Men det «kortsnille» ja-et til Ola får konsekvenser siden samfunnets knappe ressurser ble brukt på Pål. Senere får Mathilde avslag på sin søknad, for budsjettmidlene var oppbrukt.
– Ja, vel, sier Ola, da tar vi fra veibudsjettet.
Ålreit. Men ett år senere kolliderer Trond fordi veien var dårlig.
– Ja, vel, sier Ola, da tar vi skolebudsjettet og overfører til veibudsjettet.
Du skjønner hvor dette bærer.
Vi må velge
Samfunnet har knappe ressurser, så snillhet kan ikke innebære å si «ja» til alt. Norge leverer 3,9 milliarder arbeidstimer hvert år.
Det er disse som skaper velferden vår. Det er de som er budsjettet vårt.
Vi kolliderer med den ukomfortable erkjennelsen at det «å være snill» er en forførerisk falsk tildekning av det ubønnhørlige faktum at samfunnet ikke har nok ressurser – til alt. Vi må velge.
Det snilleste – langsnilleste – er nok da å lage et system som øker samlet velferd over tid.
Dette er noe å gruble over – til neste gang vi legger valgseddelen i konvolutten.
- Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
