Debatt

Medierevisjonen: Hører du ekkoet? | Jan Arild Snoen

  • Jan Arild Snoen
    Jan Arild Snoen
    Spaltist
NRK Dagsrevyen har nøytralitet som ideal, men får klager for å være for kritisk mot Donald Trump.

Vi kan stadig mer effektivt filtrere bort fakta, meninger og holdninger som vi ikke liker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Leser du helst meninger du selv deler, eller liker du å bli utfordret? Vi vil nok gjerne svare det siste, men i dagens medievirkelighet er det lett å skreddersy hva man eksponeres for, gjennom et lett sveip over overskriftene på nettsidene til en avis eller to, og ikke minst gjennom å bruke Facebook eller Twitter som redaktør.

Vi lider alle av confirmation bias – en bekreftelsestendens der vi oppsøker og legger mer merke til informasjon og kommentarer som bekrefter det vi allerede mener. Den nye medievirkeligheten gjør det lettere for oss å unngå alt som forstyrrer.

Men tro det eller ei – det finnes fornuftige folk som ikke mener det samme som deg. La et utvalg av disse lede deg dit du ellers ikke ville gått. Ja, de kan være irriterende av og til, men vi blir mer velinformert og klokere av det.

For kritisk til Trump

Noen institusjoner, som NRK og NTB, har hatt nøytralitet som ideal. Det har alltid vært strid om hvilken grad dette oppfylles, og jeg har kritisert begge ved flere anledninger. I dag snakker jeg til Kringkastingsrådet om dekningen av den amerikanske valgkampen, blant annet på bakgrunn av at seere har klaget på at den er for kritisk til Trump.

NRKs Dagsrevyen holder fremdeles imponerende stand blant seerne, og når en større del av sitt lands innbyggere enn tilsvarende nyhetssendinger i de fleste andre land.

Men ungdommen er et annet sted, og leser nesten ikke papiraviser heller. Med det mister de lett effekten av å eksponeres for noe de ikke visste de var interessert i. De ser riktignok også overskrifter i nettavisene, men disse er lettere å overse enn når du sitter med papiravisen foran deg.

Utydelige og kjedelige

De fleste avisene hadde for en generasjon eller mer siden partitilknytning, og var den tids ekkokamre – ja, de skulle oppdra leserne i den rette (parti) tro. De frigjorde seg fra dette, og det hadde mange fordeler. Men en ulempe var at noen av dem ble så allment innrettet og balanserte at de ble utydelige og kjedelige.

For noen år siden analyserte jeg lederartiklene i Aftenposten og konkluderte med at de i hovedsak var meningsløse – altså uten tydelig budskap. Mens Bergens Tidende hadde en tydeligere borgerlig profil. Uten å ha gransket det nøyere, har jeg inntrykk av at Aftenposten har skjerpet seg noe de senere år.

Noen velger bort tungt stoff, andre går motsatt vei

Mens mange bruker friheten til å velge bort tungt stoff, går andre motsatt vei. De senere år har meningssterke og nisjepregede aviser, som Klassekampen, Dag og Tid og Morgenbladet klart seg bedre enn de med en bredere målgruppe.

Enda mer nisjepreget er nettet, der min egen hovedarbeidsgiver Minerva holder til og dekker et liberalkonservativt område.

Publikum får i større grad kommentarer og analyser fra nisjene, mens rene nyheter og lettere stoff kan hentes hvor som helst, gjerne gratis på nettet.

De brede og nisjeinnrettede mediene kan leve godt i symbiose, ved at de brede trekker frem og spisser de smale. Rett som det er treffer jeg Klassekampens Mimir Kristjánsson på vei inn eller ut av studio i Dagsnytt atten.

Ekkokammer for menigheten

Men det er også en fare for at nisjemediene blir et ekkokammer for menigheten. Tydeligst er dette i innvandringsdebatten, der nettsteder som document.no og Human Rights Service aldri utfordrer sine lesere, og leserne svarer ved å fungere som heiagjeng.

Mange stoler ikke lenger på de brede hovedstrøms-mediene, bare på sitt eget menighetsblad. I USA har dette kommet langt, og forklarer litt av hvorfor Trumps oppslutning ikke kollapser under massivt mediepress.

Det betyr ikke at slike nisjesteder er uten verdi. Min medspaltist Nina Hjerpset-Østlie leverer for eksempel ofte god tallknusing hos HRS, og sto bak avsløringen av NRKs Romkvinnesak.

Få Trump-sympatisører i norske medier

Selv har jeg alltid hatt min base i nisjen. Ikke minst gjelder dette dekningen av USA, der jeg gjerne ble trukket inn av store medier for å forklare hvordan republikanerne så på saker og ting. Men jeg har nok blitt mer mainstream, og i år støtter jeg Clinton.

Veldig få med et sympatisk øye for Trump synes i norske medier, og jeg anbefaler i dag Kringkastingsrådet at NRK leter enda bedre.

Her kunne nisjemediene fylt en rolle, ved å få frem gode argumenter og meningsbærere. Når jeg synes at de ikke klarer det, kan det ha med mine egne fordommer mot mannen å gjøre. Eller det kan rett og slett være at Trump ikke lar seg forsvare.


Mer fra Medierevisjonen:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Medierevisjonen
  2. USA-valg 2016
  3. Donald Trump
  4. Hillary Clinton