Lang ventetid i den tredje statsmakt | Sven Marius Urke
Domstolene, samfunnets tvisteløsere, må behandle de straffesaker og sivile saker som kommer inn. Den lange saksbehandlingstiden rammer ofre, vitner og parter.
«Den tredje statsmakt er intet byråkrati man kan høvle ned år for år» skrev Harald
Stanghelle i kommentaren «Kutt i rettssikkerheten» 8. november. Dagen derpå svarte justisminister Per-Willy Amundsen med innlegget «Rettssikkerheten står i sentrum». Statsråden skriver at «når det gjelder avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, har domstolene, i likhet med øvrige virksomheter i offentlig sektor, potensial for å bli mer effektive, noe det også jobbes godt med.»
Les de to kommentarene her:
Ubegripelig smålig å kutte der det gjør mest vondt for dem som sliter mest | Harald Stanghelle
Rettssikkerheten står i sentrum, Stanghelle! | Per-Willy Amundsen
Domstolene jobber så absolutt med å bli mer effektive. Det må vi for å kunne gi et voksende antall mennesker gode tvisteløsninger og nødvendig rettssikkerhet. Regjeringen har vært med på å bidra til dette gjennom prosjektet Digitale Domstoler.
Men når domstolene samtidig blir pålagt nedskjæringer gjennom den årvisse ABE-reformen reagerer vi på linje med Stanghelle.
Redusert driftsbudsjett
ABE-reformen medfører at regjeringen og Stortinget har redusert driftsbudsjettet for domstolene med 34,6 millioner kroner i løpet av 2016 og 2017.
I domstolene finnes ikke et byråkrati som kan skjæres ned uten negative konsekvenser. Når denne reformen skal gjennomføres, blir det færre dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere.
Kuttene i 2016 og 2017 har medført at bemanningen i domstolene er redusert med 35 – 40 årsverk.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet et ABE-fradrag på ytterligere 11,7 millioner kroner i 2018. Erfaringen er at beløpet vil øke i stortingsbehandlingen. Dersom dette blir det endelige resultatet av budsjettbehandlingen, vil nedbemanningen av domstolene fortsette i 2018.
Økning i sivile anker
Amundsen skriver også at det er bevilget over 60 millioner kroner til økt kapasitet i
domstolene siden 2014. Det er mange måter å regne på, men dersom man skal finne ut om domstolene er styrket eller svekket, må selvsagt også ABE-fradragene på 55 millioner kroner i samme periode regnes med. Da forsvinner det meste av «styrkingen». Dessuten har det vært en saksvekst i perioden blant annet 7 prosents økning i sivile anker til lagmannsrettene. I realiteten har altså regjeringen svekket domstolenes driftsbudsjett.
Regjeringen har styrket andre deler av justissektoren over flere år. Det resulterer som regel i større saksmengde for domstolene. Det murres derfor i norske domstoler. Ikke blant byråkrater, men blant dommere og saksbehandlerne som er i ferd med å slite seg ut.
Domstolene er ikke en del av byråkratiet. De er samfunnets tvisteløsere og må behandle de straffesaker og sivile saker som kommer inn. Vi er i ferd med å komme i en situasjon hvor lang saksbehandlingstid rammer ofre, vitner og parter. På sikt kan det undergrave tilliten til den tredje statsmakt.
