Debatt

Lang ventetid i den tredje statsmakt | Sven Marius Urke

  • Sven Marius Urke
    Direktør i Domstoladministrasjonen

Foto:  Per Løchen / NTB scanpix

Domstolene, samfunnets tvisteløsere, må behandle de straffesaker og sivile saker som kommer inn. Den lange saksbehandlingstiden rammer ofre, vitner og parter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Den tredje statsmakt er intet byråkrati man kan høvle ned år for år» skrev Harald
Stanghelle i kommentaren «Kutt i rettssikkerheten» 8. november. Dagen derpå svarte justisminister Per-Willy Amundsen med innlegget «Rettssikkerheten står i sentrum». Statsråden skriver at «når det gjelder avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, har domstolene, i likhet med øvrige virksomheter i offentlig sektor, potensial for å bli mer effektive, noe det også jobbes godt med.»

Les de to kommentarene her:

Les også

Ubegripelig smålig å kutte der det gjør mest vondt for dem som sliter mest | Harald Stanghelle

Les også

Rettssikkerheten står i sentrum, Stanghelle! | Per-Willy Amundsen

Domstolene jobber så absolutt med å bli mer effektive. Det må vi for å kunne gi et voksende antall mennesker gode tvisteløsninger og nødvendig rettssikkerhet. Regjeringen har vært med på å bidra til dette gjennom prosjektet Digitale Domstoler.

Men når domstolene samtidig blir pålagt nedskjæringer gjennom den årvisse ABE-reformen reagerer vi på linje med Stanghelle.

Redusert driftsbudsjett

ABE-reformen medfører at regjeringen og Stortinget har redusert driftsbudsjettet for domstolene med 34,6 millioner kroner i løpet av 2016 og 2017.

I domstolene finnes ikke et byråkrati som kan skjæres ned uten negative konsekvenser. Når denne reformen skal gjennomføres, blir det færre dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere.
Kuttene i 2016 og 2017 har medført at bemanningen i domstolene er redusert med 35 – 40 årsverk.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet et ABE-fradrag på ytterligere 11,7 millioner kroner i 2018. Erfaringen er at beløpet vil øke i stortingsbehandlingen. Dersom dette blir det endelige resultatet av budsjettbehandlingen, vil nedbemanningen av domstolene fortsette i 2018.

Økning i sivile anker

Amundsen skriver også at det er bevilget over 60 millioner kroner til økt kapasitet i
domstolene siden 2014. Det er mange måter å regne på, men dersom man skal finne ut om domstolene er styrket eller svekket, må selvsagt også ABE-fradragene på 55 millioner kroner i samme periode regnes med. Da forsvinner det meste av «styrkingen». Dessuten har det vært en saksvekst i perioden blant annet 7 prosents økning i sivile anker til lagmannsrettene. I realiteten har altså regjeringen svekket domstolenes driftsbudsjett.

Regjeringen har styrket andre deler av justissektoren over flere år. Det resulterer som regel i større saksmengde for domstolene. Det murres derfor i norske domstoler. Ikke blant byråkrater, men blant dommere og saksbehandlerne som er i ferd med å slite seg ut.

Domstolene er ikke en del av byråkratiet. De er samfunnets tvisteløsere og må behandle de straffesaker og sivile saker som kommer inn. Vi er i ferd med å komme i en situasjon hvor lang saksbehandlingstid rammer ofre, vitner og parter. På sikt kan det undergrave tilliten til den tredje statsmakt.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Domstoler på sparebluss | Mats Stensrud

  2. Les også

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

Les mer om

  1. Domstolene
  2. Nedbemanning
  3. Per-Willy Amundsen

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Ubegripelig smålig å kutte der det gjør mest vondt for dem som sliter mest

  2. DEBATT

    Meninger: Rettssikkerheten står i sentrum, Stanghelle!

  3. NORGE

    Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid

  4. NORGE

    Vil hasteinnføre deler av ny lov for å hjelpe domstolene

  5. POLITIKK

    Statsansatte gruer seg til Siv Jensen presenterer statsbudsjettet: - Dette blir jo bare verre og verre

  6. NORGE

    Åpenhjertige dommere kaster nytt lys over hva som skjer bak lukkede dører i rettssalene