Debatt

Kort sagt, mandag 28. mai

  • Redaksjonen

Sykkelidrett, Malkenes, musikk, fluestang, nedleggelse av dagsenter og sykeliggjøring av Stovnerungdom. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sykkelidretten dør

Som rittleder i terrengsykkelrittet TransØsterdalen vil jeg appellere til Sykkelforbundet og politikere om at kravet om kurs for frivillige må revurderes.

I juni 2016 ble det offentliggjort en ny utgave av «Forskrift om sykkelritt på veg». Dette er grunnlaget for hvilke retningslinjer arrangører av sykkelritt på offentlig vei må følge. Forskriften krever at alle vakter på sykkelritt innehar riktig kompetanse.

Trafikksikkerheten må selvsagt ivaretas og ha høy prioritet under sykkelritt. Men å pålegge arrangør av terrengsykkelritt de samme krav som arrangør av landeveisritt, som i sin helhet foregår på offentlige vei, er å gå for langt.

Et terrengsykkelritt i Østerdalen, der mer enn 95 prosent foregår i skog, har samme krav som Styrkeprøven Trondheim–Oslo, som går på E6.
Kravet gjør at sykkel som idrett i Norge snart forsvinner. Politikerne bidrar til at den høyt verdsatte norske frivilligheten og dugnadsånden forsvinner. Mange ritt er allerede nedlagt. Hvor er fornuften? Frivillige bør ikke tvinges til å ta kurs.

Per Inge Sagmoen, rittleder, Tynset, Østerdalen


Gratulerer, Malkenes

Lektor Simon Malkenes har gjort oppmerksom på en undervisers ofte problematiske hverdag. Elever fikk i min tid mulighet til anonymt å kritisere en lærers pedagogikk, personlighet og karakterer de opplevde som urettferdige.

Læreren hadde «yndlinger». De som kom presis, hadde ting i orden, var aktivt til stede og lærervillige ble for ofte hørt. Hvorfor fikk de bedre karakterer, tro?

I reglementet står det at alle elever skal møtes på sitt eget ståsted, forstås, hjelpes og bli sett.

Men noen går ikke frivillig på skolen, noen skulker, er uinteresserte, opptatt med mobil og aldri forberedt. Et annet valg ville vært bedre.

I dag går noen elever voldelig løs på læreren. Hvem vil bruke fem år på utdannelse i dyre dommer for å ha en slik hverdag, med en slik lønn?

Grete Kragerud


Musikk med mening

Joacim Lund kommer i sin kommentar 11. mai med underlige påstander om min låt «Faith In Us».

Låten er ikke lansert som «løsning på et problem av så episke dimensjoner at det truer verdensfreden». Hadde Lund tatt seg tid til å lese hele presseskrivet og lytte til teksten, ville han kanskje forstått at låten handler om to mennesker og et samliv. Jeg ønsker å lage musikk med røtter og ekthet. Ekte musikere som spiller ekte instrumenter. Tekster som handler om ekte ting, ikke kvasipolitiske klisjeer, slik Lund tolker det. Jeg har ikke tro på at en låt kan endre verden. Men jeg har tro på at musikk kan ha mening og stå for noe.

Stig van Eijk, artist


Legg bort fluestangen

Laksen som går opp i elvene er gytefisken, som skal gi etterkommere. Det er forunderlig at folk som sier de er bekymret for villaksen, er de som ynder å ta livet av disse gytefiskene. I forhold til dyrevelferdsloven er denne gleden av å bedrive sakte dødskamp vanskelig å godta. Det er som Norges svar på tyrefekting.

Feilvandring av laks forekommer stadig, og slik har det alltid vært. Dagens oppdrettslaks er 12. generasjon, og det er fremdeles samme laks, genetisk sett, som all annen laks som svømmer oppstrøms for å gyte. Vi fastholder at dette beriker den genetiske variasjon, og at dette er gunstig.
Siden laks fra 40 av de 462 lakseelvene inngår i avlsmaterialet for norsk laks og feilvandring er en realitet, kan en med ganske stor sikkerhet si at oppdrettsgener finnes i all norsk laks. På sett og vis er det ikke farligere enn hvis personer fra Bergen bosetter seg og får barn med personer fra Oslo.
Konklusjonen: Vil du redde villaksen; brekk fluestangen eller legg den på hyllen.

Erik Slinde, professor emeritus, Norges miljø og biovitenskapelige universitet
Harald Kryvi, professor emeritus, Universitetet i Bergen


En skjult nedleggelse

Oslo skal være en aldersvennlig by. Eldre skal bo hjemme så lenge så lenge som mulig, så lenge de er trygge i hjemmene sine. Likevel legges det ned dagsentrene for eldre over en lav sko.

Hva skjer? Om det er noe som bør bygges opp for å nå målet om en aldersvennlig by, er det jo arenaer hvor eldre kan møte andre eldre til frokost, middag, samtaler og til en fristund. Et sted hvor man er forventet og etterspurt om en ikke kommer. Et sted hvor man blir hentet til og returnert fra.

Ombudet mener fremdeles at det er mange hjemmeboende som burde vært på sykehjem, men som blir snakket fra å søke, eller får avslag fra bydel. Få har snakket om nedleggelse av dagsentrene før Elsa May Eriksen tok bladet fra munnen på vegne av alle brukerne ved Frognerhjemmets dagsenter.

I 2015 ble det lagt ned to dagsentrene i bydel Frogner fordi det var få brukere. Ombudet er kjent med at flere dagsentre ikke har mange brukere. Hvorfor? Har bydelene bygget opp tilsvarende tilbud, slik vi ser innen rehabilitering? Vi lurer da på hvilket hjemmelsgrunnlag de da har.

Den skjulte nedleggelsen av dagsentre er alvorlig. Vi må få vite hvorfor bydelene ikke bruker dagsenterplassene, og vi må vite hvor mange som er nedlagt og planlagt nedlagt.

Anne-Lise Kristensen, Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus - Sosial- og eldreombud i Oslo


Sykeliggjøring av Stovnerungdom

Barne- og ungdomspsykiater Pål Henriksen skriver i Aftenposten 24. april at han reagerer på et «snevert politifokus» etter oppslag om vold hos ungdom på Stovner.

Jeg jobber som psykolog med ungdom til daglig. Jeg er enig i at «de blir ikke voldelige på 15- eller 18-årsdagen sin», og at det ikke er mulig å «løse» voldsproblemet med politi. Det forbauser meg imidlertid at Henriksen håper at det å ansette en skolepsykolog på Stovner videregående vil merkes på kriminalstatistikken.

Igjen blir et større samfunnsproblem forsøkt løst på individnivå, som om samtaler på et kontor med en psykolog skal gjøre alt disse ungdommene ikke begår kriminelle handlinger!

Som psykolog møter jeg mange unge som strever psykisk. Mange av disse lever i familier med dårlig økonomi, i trange boliger og har for få gode voksne rundt seg som følger opp. Dette vet vi at påvirker psykisk helse og kriminalitet i stor grad – overalt. Det blir skivebom å pøse på med flere tiltak som psykolog, foreldrekurs og barnevern og tro at vi da vil forebygge kriminalitet og psykiske problemer. Helsepersonell kan forhåpentligvis bidra, men kan ikke alene løse samfunnsproblemer ved å iverksette tiltak rundt hver enkelt ungdom og familie.

Unge som strever trenger mange gode voksne rundt seg i det daglige. Alle må bidra for å forebygge ungdomsproblemer, familie, naboer, kollegaer, barnehageansatte og lærere. Tiltak som vil hjelpe både på Stovner og andre steder er for eksempel å gi plass til flere i arbeidslivet, å tilrettelegge for meningsfull aktivitet og en levelig økonomi for dem som ikke kan jobbe og ha et mye større fokus på gode relasjoner med voksne for barn og unge.

Å ruste opp behandlingsapparat, barnevern og politi er bra, men ikke nok! Ungdom på Stovner trenger ikke noe annet enn annen ungdom for å ha det bra. Vi må snakke om å forebygge problemer i hele samfunnet, ikke sykeliggjøre en ungdomsgruppe i en bydel i Oslo.

Katja Nyman, psykologspesialist og oppvokst på Stovner

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 7. mai

  2. A-MAGASINET

    Knivstikkinger i Oslo: – Politiet kan ikke lenger bare satse på en slags «fy fy, lanke, vi gir ham en ny sjanse-holdning»

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 31. mai

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 4. juni

  5. DEBATT

    Stressless’en blir kinesisk

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 29. mai