Debatt

Abortdebatten: Hva med kvinnens menneskeverd? | Sundby, Løkeland og Schultz

  • Johanne Sundby
    Professor, avdeling for samfunnsmedisin og global helse (UiO)
  • Mette Løkeland
    Overlege, Betanien sykehus i Bergen
  • Madeleine Schultz
    Redaksjonsmedarbeider Agenda Magasin

Aborter etter uke 12 er ofte ikke selvvalgte, men utføres fordi det er noe alvorlig i veien med fosteret. Kvinnene føler det ofte nedverdigende å måtte søke om en abort de i utgangspunktet ikke hadde ønsket seg, skriver innleggsforfatterne.

Hvor ufølsomme skal vi være mot de svake og nålevende blant oss?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I et innlegg i Aftenposten 2. september stiller Ola Didrik Saugstad spørsmålet: Når har et foster menneskeverd?

Innledningsvis skriver Saugstad at«både kvinnen og fosteret må ha visse rettigheter», men hans argumenter handler kun om det ufødte liv.

Avslutningsvis kommer en følelsesmessig anekdote om et ikke-levedyktig foster i uke 18, fjernet helt på linje etter norsk lov. Hva slags effekt ordene hans har på sårbare kvinner reflekterer ikke Saugstad over.

Johanne Sundby, professor i samfunnsmedisin. Foto: Tor G. Stenersen

Mette Løkeland, overlege.

Madeleine Schultz, redaksjonsmedarbeider i Agenda Magasin og forfatter.

Senaborter er ofte ikke selvvalgte

De fleste abortene i Norge skjer i god tid før uke 12, som er grensen vår for selvbestemt abort. Da vi fikk lov om selvbestemt abort i 1978, trodde mange at det ville bli flere aborter, men det ble færre og antallet går fortsatt nedover. En av grunnene til at det er blitt færre aborter, er at folk bruker prevensjon mer systematisk.

Da vi hadde nemnder som bestemte, fra 1964 frem til 1978, ble årsakene til at man ønsket abort ofte fremstilt som verre enn de faktisk var, fordi jentene og kvinnene var redde for avslag.

Med senaborter (aborter etter uke 12) er det annerledes. Senabortene er ofte ikke selvvalgte. Det er aborter som blir utført fordi det er noe alvorlig i veien med fosteret. Oftest er det ønskede graviditeter, og abortene utføres på kvinner som er i sorg over å miste noe de hadde gledet seg til.

Hvem er ufølsom?

Tenk deg å selv være en kvinne som befinner seg i nettopp den sårbare situasjonen beskrevet ovenfor og som leser sitatet: «Vi hadde for ikke lenge siden en såkalt «18-uker» som gispet i nesten en time»”. Hvem er ufølsom her?

Kvinner som må søke om en senabort etter uke 12, føler det ofte nedverdigende å måtte søke om en abort de i utgangspunktet ikke hadde ønsket seg.

Kamp mot skyld og skam

I Klassekampen i fjor beskriver en kvinne hvordan hun ble møtt av nemnda da hun fant ut at barnet hun bar på, hadde Trisomi 13, et syndrom hvor den nyfødte har hjernemisdannelser, manglende øyne, ganespalte med eller uten leppespalte og hjertemisdannelser.

Det finnes forskjellige og sammensatte årsaker til senaborter, ofte at det er funnet alvorlige problemer – misdannelser og genfeil – på foster. Når det utføres fosterdiagnostikk, og man finner problemer som ikke er forenlig med liv, bør abort være noe man får, uten å måtte behøve å sitte foran en nemnd og forklare seg. Denne gruppen får sjelden avslag uansett, men det er avgjørelser som ofte er tunge å ta.

Å legge skyld og skam på topp av dette er noe bør vi bør jobbe mot.

Kvinner som hverken vil eller kan ta seg av et barn

Den andre gruppen av senaborter består ofte av spesielt sårbare og utsatte kvinner.

  • Kvinner som lever så marginale liv at graviditet ikke oppdages før den er langtkommen.
  • Det kan være en ung, psykisk utviklingshemmet jente som blir gravid med sin stefar etter seksuelt misbruk.
  • Eller en psykisk syk rusmisbruker som fornekter graviditeten helt til hun blir behandlet for en nesten-overdose.

Uansett hva årsakene er, bør man ikke tvinge kvinner til å føde barn de hverken kan eller vil ta seg av. Hverken for deres, barnas eller samfunnets skyld.

Det som er sikkert

Fostre som fødes, spontant eller etter indusert abort, i uke 16-22, er ikke levedyktige. Inne i livmoren har de hjerteaksjon og kan bevege seg, men disse funksjonene opphører svært raskt når de forlater livmor.

Sms-en fra en jordmor i slutten av Saugstads tekst fremstår derfor kun som et følelsesmessig grep som ikke har noen annen funksjon enn å påføre kvinner som tar helt lovlige aborter, skam.

En fornuftig abortlov ville gitt adgang til gratis, tilgjengelig og selvbestemt abort frem til 18 uker, slik loven i Sverige nå fungerer.

Les også

Unge Venstre vil doble grensen for selvbestemt abort

Grensen bør ikke være absolutt

Når det gjelder den nedre grensen for fødsel og øvre grensen for abort bør ikke den være absolutt. Til dét er situasjonen for ulik for hver og én.

Før klarte man sjelden å «redde» for tidlig fødte fostre under 28 uker, som da var den medisinske grensen for hva man kalte abort. Den grensen er nå flyttet nedover, til 23–24 uker. Da kan man klare å redde noen av dem som fødes, med intens medisinsk behandling.

Noen av dem som overlever, får likevel alvorlige skader, som hjerneblødning og cerebral parese. De syke fostrene som fødes så tidlig, overlever derimot ikke.

Respekt og omsorg

Det som er sikkert, er likevel dette: Kvinner som tar abort, bør behandles med respekt og omsorg i helsevesenet, også i avisen.

Helsepersonell skal gi helsehjelp og omsorg til alle. På samme måte som vi bør ha en god barselomsorg og nyfødtmedisin til for tidlig fødte barn, må vi ha omsorg for kvinner som kan befinne seg i sitt livs mest sårbare situasjon.

Les også:

  1. Les også

    Stortingspresidenten advarer mot endring av abortloven

Les mer om

  1. Abort
  2. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Hva er abortparagrafen KrF vil fjerne, og hva vil det føre til? Her er ni spørsmål som hjelper deg å forstå abortdebatten.

  2. DEBATT
    Publisert:

    For mange kvinner kan det å møte en abortnemnd føles som en styrke

  3. NORGE
    Publisert:

    Unge Venstre vil doble grensen for selvbestemt abort

  4. DEBATT
    Publisert:

    Abort: Kvinner er sine ufødte barns beste forsvarere

  5. DEBATT
    Publisert:

    Jeg fikk denne meldingen fra en jordmor: «Vi hadde for ikke lenge siden en såkalt «18-uker» som gispet i nesten en time»

  6. NORGE
    Publisert:

    Hva skal stå i denne lovteksten? Det er stridens kjerne i den betente abortdebatten