Debatt

Telenor bremser digitaliseringen av Norge | Haakon Dyrnes

  • Haakon Dyrnes
    Administrerende direktør, Komplett Mobil

Digitaliseringen for den enkelte skjer først og fremst ved at vi nå bruker mobilen som en «datamaskin i lommen». Da er det viktig at nye tjenester og løsninger blir enkelt tilgjengelige for alle og at dominerende aktører ikke kan overprise dem, skriver administrerende direktør for mobiloperatøren Komplett Mobil. Her vises Ruters mobilapp. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Selv om vi nordmenn bruker minst mobildata, så betaler vi suverent mest. Det kan gi et digitalt klasseskille.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Haakon Dyrnes

Digitaliseringen for den enkelte skjer først og fremst ved at vi nå bruker mobilen som en «datamaskin i lommen». Da er det viktig at nye tjenester og løsninger blir enkelt tilgjengelige for alle, og at dominerende aktør ikke kan overprise dem, skriver administrerende direktør for mobiloperatøren Komplett Mobil.. (Illustrasjonsbilde av Ruters mobilapp) Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Telenors høye priser bremser et samlet Stortings uttalte mål om økt digitalisering av offentlige tjenester og målsettinger om økt privat verdiskapning. Dette kan over tid skape et digitalt klasseskille, og kan ikke fortsette.

Paradoks

Nordmenn brukte i gjennomsnitt 2,5 GB mobildata i måneden i 2016 (FICORA). Det er minst av alle de skandinaviske landene, faktisk av alle de nordiske og baltiske landene også, bortsett fra Litauen. Finland ligger milevis foran med seks ganger høyere bruk av mobildata, mens både Sverige og Danmark har dobbelt så høy bruk som Norge. Paradokset er at selv om vi bruker minst, betaler vi suverent mest.

Tall fra investeringsbanken Merrill Lynch viser at norske mobiloperatører har høyest månedlig gjennomsnittsinntekt pr. kunde. Gjennomsnittet i Norge er 310 kroner, mens det i Finland er 170 kroner, i Danmark 166 kroner og i Sverige 195 kroner. For Telenors del er den på 322 kroner (4. kvartal 2017).

Overkommelig pris for alle

Vi snakker ikke om å bruke datamaskin hjemme. Digitaliseringen for den enkelte skjer først og fremst ved at vi bruker mobilen som en «datamaskin i lommen». Det er smarttelefonen som er plattformen for tilveksten av nye tjenester og løsninger. Det være seg alt fra underholdning til banktjenester.

I nær fremtid vil vi se at helsetjenester og andre offentlige tilbud tar i bruk de digitale plattformene i økt grad. Regjeringen er opptatt av digitaliseringen, og daværende Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner uttalte i høst: «Digitaliseringen er en viktig drivkraft for moderniseringen av Norge. Målet er å skape en enklere hverdag (…)», og fulgte opp med forslag om 588 millioner til nye IKT- og digitaliseringstiltak.

Les også:

Les også

Nå kan du lese 250 000 bøker helt gratis på nett: Her er forfatternes guide og anbefalinger i bokhavet

Modernisering er innovasjon, og de mest innovative løsningene skapes i konkurranse. Dersom regjeringen mener alvor, må de sørge for at prisen for at folk kan ta tjenestene i bruk er overkommelig for alle.

Et duopol

Statistikk fra FICORA viser at det finnes en signifikant forskjell mellom landene med hensyn til største aktørs markedsandel. Mens Telenor kontrollerer rundt halvparten, ligger andelene for største aktøren i Finland, Sverige og Danmark på en drøy tredjedel. De andre landene har tre eller fire utbygde nett.

Vi har to fullt utbygde og et tredje under utbygging. Det norske mobilmarkedet er preget av et svært sterkt duopol, der Telenor og Telia med alle sine tilhørende merkevarer kontrollerer 92,3 % av markedsandelene målt i omsetning i privatmarkedet (Nkom rapport 2017 1. halvår).

I en sak på NRK nylig uttaler professor Tommy Staahl Gabrielsen, med konkurranseøkonomi som spesialfelt: «Om du har to store, jevnbyrdige parter, øker sannsynligheten for at det etableres et slags stilltiende samarbeid der det ikke konkurreres for hardt».

Digitalt klasseskille

Det er sterkt hemmende at Telenor opprettholder høye priser. Det, kombinert med at forbruket av data er lavt, kan i verste fall utvikle seg til et digitalt klasseskille. Dersom privatpersoner må bruke data restriktivt av økonomiske hensyn, og det utvikler seg slik at det er de ressurssterke som kan ta i bruk den nye teknologien, er det problematisk.

Når vi samtidig ser at våre naboland har en helt annen bruk og pris på mobildata, vil det trolig bli vanskelig for Norge å ta en ledende posisjon på digitalisering og utvikling av nye teknologiske løsninger i tråd med myndighetenes mål.

Norges vanskelige fjell og daler

Duopolet forsvarer de høye prisene, og argumentet som gjentas, er at det gjøres større investeringer i telenettene i Norge på grunn av våre fjell og daler.

Her stiller vi oss bak Finn Myrstad i Forbrukerrådet som sier i samme NRK-sak at Norge ikke er alene om krevende topografi og spredt bosetning, og at det kun delvis forklarer små og dyre datapakker.

Sympatien for utfordrende geografi er vanskelig å vektlegge tungt, all den tid selskapene leverer voldsom lønnsomhet år etter år – etter investeringskostnader.

Norges befolkning får svi på grunn av den manglende konkurransen. Som jeg har forsøkt å peke på så kan det få konsekvenser: Vi risikerer å bli teknologisk akterutseilt, og å etablere et digitalt klasseskille.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Digitalisering
  3. Mobiltelefoni
  4. Mobildekning

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Telenor tjener langt bedre på sine norske kunder enn på svenskene

  2. NORGE
    Publisert:

    Kampen om pasientjournalen din pågår nå. Liv og milliarder av kroner står på spill.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Vår skepsis til mennesker som våger å skape

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kan vinter-OL digitaliseres?

  5. DEBATT
    Publisert:

    Meninger: Verdens beste mobilland – en digital sinke?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Økonomien er i ferd med å forandre seg totalt. Politikken henger ikke med.