Debatt

Røverforskning: Åpne publiseringskanaler må kvalitetssikres | John-Arne Røttingen

  • John-Arne Røttingen
    Administrerende direktør i Forskningsrådet
Ukens A-magasinet viste at det har vokst frem en hel industri av mer eller mindre useriøse aktører som tilbyr rask publisering, ofte nesten uten kvalitetskontroll – såkalte røvertidsskrifter. I noen tilfeller kan rent oppspinn slippe gjennom sammen med solide arbeider.

Når det gjelder røverforskning, blir det misvisende å gjøre åpen publisering til den store syndebukken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens oppslag om publisering i røvertidsskrifter viser hvor galt det kan gå når forskningens spilleregler blir brutt. Fagfellevurdering og kvalitetssikring er og må være et fundament i all vitenskapelig publisering.

John-Arne Røttingen

Misvisende

Dette gjelder uavhengig av om tidsskriftene publiserer åpent eller lukket. Det blir derfor misvisende når Børre Fevang ved Oslo universitetssykehus gjør åpen publisering til den store syndebukken.

Les også

Overlege: Røvertidsskrifter og røverkonferanser er ektefødte barn av åpen publisering | Børre Fevang

Nye forretningsmodeller for åpen publisering har gitt rom for røvertidsskrifter, men gjennom gode systemer for kvalitetssikring kan det håndteres.

Dette tilsvarer kvalitetsvurderingen i utvelgelsen av tidsskrifter man abonnerer på i den tradisjonelle forretningsmodellen. Norge har allerede et etablert system for å kvalitetssikre publiseringskanaler gjennom Cristin-systemet. Nå er vi i dialog med andre forskningsråd i Europa om felles systemer for å kvalitetssikre publiseringskanaler.

Publiseringspress i akademia er en viktig drivkraft i denne sammenhengen. Når kvantitet blir viktigere enn kvalitet, er det lett å ty til enkle løsninger. Dette er et problem som alle aktørene i forskningssystemet nå tar på alvor.

Demokratisering av forskningen

Gjennom åpen publisering blir forskningen demokratisert. Kommunikasjonen mellom forskere blir bedre, og samfunnets aktører får tilgang til- og kan ta i bruk den nyeste kunnskapen. Vi har gode verktøy for å bekjempe røvertidsskriftene, og det må ikke gå på bekostning av videre arbeid for åpen tilgang til forskning – til gavn for både forskning og samfunn.

Les også

Les også: NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Forskning og vitenskap
  3. Forskningsrådet
  4. Røverforskning