På tide å ønske heroinbehandlingen velkommen | Arild Knutsen
Heroinassistert behandling har vært etterspurt og et omstridt forslag i ti år. Nå skal Regjeringen endelig opprette et forsøksprosjekt med heroin som medisin.
Både byrådet i Oslo og byråder i Bergen, med sine forskjellige partikonstellasjoner, har søkt Helse- og Omsorgsdepartementet om å få opprette heroinklinikker.
Grunnen til at det er etterspurt har nok mye med systemet rundt substitusjonsbehandlingen i Norge å gjøre, som kalles LAR - legemiddelassistert rehabilitering.
Her kreves det et rehabiliterende løp, noe som tolkes forskjellig rundt i landet, men som samlet sett skaper unødvendig rigiditet i tilbudet.
Ikke helbredende, men forebyggende og skadereduserende
Verken metadon, buprenorfin eller heroin anses å ha noen helbredende effekt, hensikten er overdoseforebygging, skadereduksjon og nedgang i kriminalitet. Ingen av de syv europeiske land som har opprettet heroinklinikker, har lagt ned sine tilbud igjen.
Les også: Regjeringen vil gi gratis heroin til rusavhengige om få år
Lovlig erstatning ( substitusjon) av illegale stoffer er en anbefalt tilnærming fra Verdens helseorganisasjon. Det norske LAR-systemet innebærer at staten har ansvaret, det skal være landsdekkende, de tillater kun to preparater og gjennomfører urimelige, nedverdigende kontrolltiltak. Som urinprøver og henteordninger med overvåkning.
Oppløsning av storbyenes rus-scener
De landene i Europa som har greid å oppløse storbyenes åpne rus-scener og fått nasjonal nedgang i antall overdoser, har tillatt kommunal utdeling av substitusjonsmedisiner som langtvirkende morfin eller heroin.
Professor emeritus i psykiatri, Helge Waal, advarer i Aftenposten mot heroinbehandling og hevder at beslutningen vitner om politisk spill. Waal kritiserer bakgrunnen for at det skal opprettes som forsøkstiltak. På rusfeltet er Waal kjent som en kritiker av heroin som medisin og som LARs far.
Waal mener behandlingen er kostbar og tungvint og i tillegg at Sveits og Danmark i dag oppretter heroinklinikker der brukerne må komme 2 - 3 ganger pr. dag for å ta medisinen.
Sparer penger. Positive resultater.
Undersøkelser fra andre land viser at de samfunn som tilbyr heroinbehandling, sparer penger på hver krone de invisterer i tilbudet. Sveits har tilbudt heroinbehandling siden 1991 og Danmark startet opp i 2009.
Les også: Henrik (47) får heroin på statens regning
I Danmark var det et forsøksprosjekt de først to årene. Deretter, som følge av evalueringene, ble tilbudet permanent. Fordi resultatene der er så positive, er det å anse som politisk selvmord å foreslå avvikling.
Det er riktig som Waal påpeker, at ikke alle kan dra nytte av tilbudet. Det er fordi heroinbehandling er å anse som storbytiltak.
Livreddende og bråbrems i rekrutteringen
Det finnes en rekke storbytiltak på rusfeltet, men det er ukontroversielt så lenge det dreier seg om medisinfrie tilbud. Kun kontroversen rundt å omdanne heroin fra dødelig, kriminalitetsbefengt narkotika til livreddende medisin, skaper motstemmer.
Les også: Heroin er ingen vidunderkur | Andreas Slettholm
I Sveits har de erfart at lovlig heroin redder liv, hindrer skade og reduserer kriminalitet som direkte konsekvens. Likevel var det en utilsiktet, indirekte konsekvens som vakte mest oppsikt der: At rekrutteringen til heroin gikk ned med 82.3 prosent etter få år med heroinbehandling. Zürich erfarte en nedgang fra 850 til 150 nye brukere.
Mindre attraktivt
Forskerne konkluderte med at heroin ikke lenger anses som et middel for å demonstrere sosial mistilpasning eller opposisjon. Heretter ble det ansett som like lite attraktivt som kronisk medisinert sykelighet.
Det er vedtatt politikk at heroinbehandlingen skal komme. Det eneste kommende protester vil oppnå, er å skape skepsis i pasientgruppen til om tilbudet vil være et heldig alternativt behandlingstilbud. La oss nå prøve oss frem.
