Portugals avkriminalisering er ikke svar godt nok | Eirik Husby Sæther

Hadde det bare vært så enkelt! Vi trenger en dyr behandlingsreform.

Jeg skulle ønske at alt ville blitt bedre, bare vi avkriminaliserte narkotika.
Portugal ønsker at rusmisbrukere skal hjelpes. Det har alle land i Vesten ment i lang tid. Selv om det ikke virket sånn da Stortinget vedtok høsten 2017 at rusmisbrukere skulle hjelpes.

Portugal trekker frem at antall HIV-positive har sunket etter avkriminaliseringen. Det synker i hele Europa, og det skyldes ikke narkotikapolitikk, men medisiner.

Portugal tilbyr rusbehandling. Det har vi også i Norge, selv om man kan mene mye om hvor godt dette tilbudet er. De utfordringene vi har knyttet til behandling, gjelder også i Portugal.

• Portugalmodellen for narkotikapolitikk har mange gode elementer: Men legalisering høres kun bra ut i teorien

I Portugal blir rusmisbrukeren tvunget foran en komite som dømmer deg til behandling. Dette strider imot norsk lov. Rusbehandling skal være frivillig, vi bruker ikke tvang. Det minner for mye om den gamle løsgjengerloven. At politiet spiller en stor rolle i Portugal, er også problematisk. Der skal politiet avdekke rusmisbruket. Hva skjer når de ser den andre veien?

Portugal trekker frem at de tilbyr hybelhus, metadonbehandling, sprøyterom og gratis injiseringsutstyr. Det har Norge gjort siden nittitallet.

Portugal har avkriminalisert salg på gaten

Det er en kjent graf som ofte vises når vi snakker om Portugal. Den viser en strek som stuper idet reformen trådte i kraft i 2001. Mange tror den viser rusmisbruket. Men grafen viser fengselsstatistikken.

Det er egentlig positivt, ingen mener at rusmisbrukere skal sitte i fengsel. Men satt rusmisbrukere i fengsel før?

Det Portugal gjorde, var å utvide begrepet besittelse, som i Vesten er en til to brukerdoser. For dette gis et forelegg i Norge. Portugal regner besittelse opp mot ti brukerdoser. Hvis du blir stanset på gaten i Oslo med åtte doser, vil du faktisk få fengselsstraff. Bakgrunnen er at du blir ansett som en selger.

Portugal har egentlig avkriminalisert salg på gaten. Det er jo heller ikke det verste, de fleste som selger på gaten er selv rusmisbrukere, men det er en fordel at en slik endring ikke er utilsiktet.

Det hevdes at antall overdoser i Portugal er lavere enn hos oss. Men Norge er et av få land i verden som har reelle tall. Den døde må bli obdusert for å avdekke dødsårsaken, i Norge koster det rundt 30.000 kroner. Likevel obduserer vi alle mulige overdoser. Setter du en overdose i slumbyen Cava da Moura utenfor Lisboa, blir du ikke obdusert. Norge ligner ikke på Portugal. Lisboa har mer til felles med Rio de Janeiro enn lille Oslo.

• Aftenposten mener: Velfortjent seiersrus for tilhengerne av en human ruspolitikk

Når vi har et forbud mot bruk, er det viktig at håndhevelsen ikke gjør livet unødig vanskelig for brukerne. Norge kan bevege seg i retning Portugal på en mer gjennomtenkt måte. Kanskje kunne man sett for seg at vanlig besittelse, en til to brukerdoser, ikke bøtelegges, men heller ikke fører til tvungen behandling. Men det betyr ikke at vi ikke skal satse på behandling.

For vi har mye å ta tak i her hjemme. Det er lange køer for å få rehabilitering og lite samarbeid mellom avrusning og rehabilitering. Ettervernet er fraværende. Og hva slags behandling tilbys egentlig på institusjonene? Ingen vet riktig, rusbehandling er satt ut til private organisasjoner, ofte ideologiske. Vi aner ikke hva de snakker om i samtalegruppene. Vi vet ikke hva som fungerer.

Hvorfor ble det ingen økte bevilgninger til rusbehandling i høst? For politikerne er Portugal en gave, en behandlingsplass i Norge koster 10.000 kroner døgnet. Da er det billigere å vedta noe vi allerede har bestemt og reise på studietur.

Vi trenger en dyr behandlingsreform.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.