Debatt

Vi i Orange Helse er «alt» venstresiden misliker i helsesektoren | Nils Paulsen

  • Nils Paulsen
    Daglig leder Orange Group

Det faktum at vi i Orange ikke har gjort noe ulovlig, er godt skjult i de lange sakene Aftenposten presenterer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når ble det å fare med usannheter god og demokratisk politikk? Det var med store øyne jeg leste Sissel M. Skoghaugs innlegg i Aftenposten 20. desember.

Nestlederen i Fagforbundet hevder at Orange «har drevet med sosial dumping og utnytting av helsepersonell». Vi kan ikke hindre noen i å spekulere, men et LO-organ som Fagforbundet har plikt til å være saklig.

Skoghaug vet like godt som oss at vi ikke har gjort noe ulovlig. Dette har vi gjentatte ganger tilbakevist, og det finnes heller ingen rettslig dom på at vi har gjort noe av det Fagforbundet hevder.

Vi er likevel ikke overrasket over at det trekkes slike slutninger etter denne månedens medieoppslag om oss som selskap.

Handler om politikk

Det som sikkert var tenkt som en ny «Panama Papers»-føljetong, ble ikke helt som planlagt for Aftenposten. Et forholdsvis lite selskap som er eid via Malta i noen måneder i 2009-2010, blir blåst opp over fire helsider i «Paradise Papers», der det først og fremst spekuleres i hvordan offentlige midler disponeres.

  • Bakgrunn: 200 norske kommuner har hatt avtale med vikarbyrå som kobles til skatteparadis

Det som blir presentert som «Helsemilliarden», skaper engasjement og harme hos fagbevegelsen og er generelt en gavepakke for venstresiden i norsk politikk. For det er nettopp det dette handler om – politikk.

Det faktum at Orange ikke har gjort noe ulovlig, er godt skjult i de lange sakene Aftenposten presenterer. Det er hverken snakk om skattefordeler eller skatteplanlegging fra vår side. Dette har vi gjentatte ganger tilbakevist for journalistene, men dette er «Paradise Papers». Dersom det ikke finnes reell sannhet i påstandene, skal det i alle fall insinueres om at det har foregått noe suspekt.

«Tåkelegging», kaller skatteekspert og professor emeritus Frederik Zimmer det. I etterkant av denne saken skrev han et debattinnlegg i Aftenposten, der han utdyper det ene sitatet som avisen valgte å publisere.

Han skriver: «(…) Aftenposten legger derfor mye mer i saken enn den gir grunnlag for. Leseren ledes til å tro at må stikke mer under, siden skattyteren har etablert et selskap i et skatteparadis. Fremstillingen er preget av en mistenkeliggjøring som gjør skattyteren urett.»

Den lille nyansen han ga, forsvant helt blant spekulasjoner om aggressiv skatteplanlegging og vår organisasjonsstruktur.

Les også

Les reportasjen om Orange Helse her: «Helsemilliarden»

Etterlatt inntrykk

Vi tar eksterne revisjoner og kundetilbakemeldinger på alvor, og ser på dette som et ledd i kontinuerlig forbedring av våre tjenester. At Aftenposten konsentrerer seg om hvordan ting har vært og ikke hvordan de er i dag, gjør at debatten i etterkant skjer på feil premiss.

Avisen velger å løfte dette opp på et høyere politisk nivå når de i oppfølgingssaken angriper kundene våre for manglende kontroll på våre lønns- og arbeidsvilkår. Denne saken er vinklet slik at leseren sitter igjen med et inntrykk om at dersom disse 51 kommunene hadde kontrollert oss, så ville de avslørt feil eller ulovligheter. Er dette fair?

Les også

Kommuner erkjenner: Har ikke undersøkt hva helsevikarer fra Orange tjente

En kommune har kanskje årlig kjøpt tjenester for 500.000,- hos oss, mens de har lagt asfalt og bygd kulturhus for flere millioner. Offentlige midler bør og skal kontrolleres, men det er vanskelig å forstå at all denne medieomtalen vi får, handler om noe annet enn å skape politisk debatt.

Arbeidstilsynet var hos oss i oktober, og utkastet til deres rapport er oversendt oss. De skriver følgende om arbeidstidsbestemmelsene: «Det er ikke funnet brudd på bestemmelser om arbeid og hviletid (…)» og videre om lønn: «Arbeidsgiver har i forkant av tilsynet opplyst at minstesatsene for lønn følger satsene fra Kommunenes Sentralforbund», samt «lønnsslipper viser bruttolønn i tråd med arbeidsgiver opplysninger», altså rett lønn i henhold til det de ansatte har krav på.

Regnestykket som presenteres i avisen, er veldig flott rent grafisk, men det stopper også der. Her ser vi en Orange-ansatt med 88 kroner utbetalt, som sidestilles med en kommunalt ansatt med sine 145 kroner utbetalt.

Dette er veldig effektiv journalistikk, men fremstillingen faller imidlertid på sin egen urimelighet. Skal dette være sammenlignbart, må også den offentlige ansattes husleie, Internett, transport og studielån tas med i regnestykket.

Åpen dør

Det har også vært snakket mye om vikarbyrådirektiv og hva som faller innunder likebehandlingsprinsippet. Så vidt meg bekjent er det ingen kommune som dekker bolig eller reise til og fra jobb for sine ansatte. Jeg kan heller ikke forestille meg at de vil betale språkopplæring for en potensiell ansatt.

Vi har hatt disse modellene i mange år og har vært helt åpen om at de eksisterer. Når vikarbyrådirektivet og likebehandlingsprinsippene ble etablert, kontrollerte vi at vi ikke opererte i strid med loven, hvilket vi ikke gjorde.

De siste årene har det imidlertid kommet nye krav om at trekk for bolig og reise ikke aksepteres i anbud som gjelder helsevikarer. Vi snakker her om helt lovlige trekk i henhold til Arbeidsmiljøloven, som nå begrenses kontraktuelt av flere norske kommuner.

Dette er politikk mer enn noe annet. Det kan vi lett se når ministre og stortingsrepresentanter kappes om å mene noe om bruk av vikarer og bemanningsbyrå. Vi har stått i dette i ti år, da vi er «alt» venstresiden misliker i helsesektoren: «Bestemor på anbud», bemanningsbyrå og det at vi har en annerledes organisasjonsstruktur.

Vi respekterer at deler av det politiske miljøet ikke ønsker private aktører i helse- og omsorgssektoren, men å bruke insinuasjoner og halvsannheter for å fremme egen sak er å gå for langt. For dem som ønsker et mer nyansert bilde av denne saken og oss som selskap, står døren alltid åpen.


Les et utvalg av Aftenpostens saker om Orange Helse:

Les også

  1. Paradise Papers: «Helsemilliarden»

  2. Kommuner erkjenner: Har ikke undersøkt hva helsevikarer fra Orange tjente

  3. Bent Høie må svare for bruken av vikarer i omsorgen etter Aftenposten-avsløring

  4. Professor Frederik Zimmer: Aftenposten legger mye mer i saken enn den gir grunnlag for

  5. Sissel M. Skoghaug: «Fagforbundet er svært bekymret for utviklingen»

  6. Aftenposten mener: Kommunene har et ansvar overfor bemanningsbransjen

Les mer om

  1. Paradise papers
  2. Orange
  3. Politikk
  4. Helse
  5. Helsepolitikk