Debatt

Forandre for å bevare? | Petter Wille og Anine Kierulf

  • Petter Wille
    Direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
  • Anine Kierulf
    Fagdirektør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
I Danmark er Den europeiske menneskerettsdomstol blitt en politisk syndebukk for en restriktiv utvisningspraksis overfor kriminelle utlendinger. Landet har formannskapet våren 2018 og fremmer en erklæring om at domstolen i mindre grad skal «blande» seg inn i statenes avgjørelser. Bildet viser retten ta sine plasser i forbindelse med saken opposisjonslederen Alexei Navalny fremmet mot Russland i januar i år.

Tre spørsmål til Regjeringen om menneskerettigheter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

EMDs hovedproblem er at den er for populær, den drukner i saker. Ikke fra alle de 47 medlemsstatene, det store flertall av saker kommer fra land som har dels betydelige problemer med å håndheve menneskerettighetene nasjonalt eller har mangelfulle rettssystemer.

Russland, Tyrkia og Ukraina sto ansvarlig for over halvparten av de 908 fellende dommene i EMD i 2017. Norge, Danmark, Finland og Sverige fikk til sammenligning to dommer mot seg i samme periode – tilsammen.

Gjennom nitid reformarbeid det siste tiår har det lykkes medlemsstatene og domstolen å få saksmengden ned, men ikke nok. Det skyldes ikke domstolens sendrektighet, men at medlemsstatene enten ikke kan, eller ikke vil, ivareta menneskerettighetene nasjonalt. Menneskerettssystemet er bygget på subsidiaritet – det er nasjonalstatenes ansvar å påse at menneskerettighetene følges nasjonalt. Det er først i saker der dette svikter, og der alle nasjonale rettsmidler er uttømt, at saker i det hele tatt kan klages inn for EMD.

Direktør Petter Willie, NIM

Dansk misnøye med domstolen

En annen utfordring er at enkelte land, primært de som får få dommer mot seg, men mener de burde fått enda færre, fordi de selv anser seg som såpass gode på rettsstat og demokrati, synes domstolen griper for mye inn i deres vurderinger av hva menneskerettskonvensjonen egentlig tilsier.

Som et bidrag til reformprosessene omkring EMD har Danmark, som har formannskapet i Europarådet dette halvåret, foreslått at medlemslandene vedtar en erklæring om EMD i København i april.

København-erklæringen sier den ønsker å styrke menneskerettsvernet i Europa. Den bærer imidlertid preg av å springe ut av den særlige misnøye en del innenrikspolitiske aktører i Danmark nærer til domstolen.

EMD er i Danmark blitt en politisk syndebukk for en restriktiv utvisningspraksis overfor kriminelle utlendinger.

Dansk forskning har imidlertid vist at det primært er danske domstolers nasjonale vurderinger, ikke EMDs føringer, som ligger til grunn for denne praksisen.

Fagdirektør Anine Kierulf, NIM

Overstyring av nasjonale avgjørelser

Et hovedsiktemål med København-erklæringen er at domstolen i mindre grad skal «blande» seg inn i statenes avgjørelser. Dette skjer til tross for at EMD de siste årene har utviklet kriterier for behandling av saker som innebærer langt mindre overstyring av nasjonale avgjørelser, der den nasjonalpolitiske maktutøvelse er godt begrunnet.

Innblanding den andre veien, fra de politiske myndigheter overfor domstolen, bør nå utvikles, mener danskene.

Erklæringen sier lite om at statene allerede har legitime og effektive kanaler for å påvirke domstolens avgjørelser, særlig gjennom nasjonale rettsavgjørelser og lovgivningsprosesser, samt tredjepartsintervensjoner i saker domstolen behandler.

Avsnitt 26 i erklæringen som har vakt betydelig oppsikt i en rekke medlemsstater:
At domstolen ikke skal kunne overprøve asyl- og innvandringssaker utenom i helt eksepsjonelle tilfeller. En slik tilnærming der et enkelt saksfelt blant de grunnleggende rettigheter søkes påvirket særskilt, er i seg selv betenkelig. Slik avsnittet er formulert, strider det også mot EMDs praksis.

Avsnittet har fått betydelig motstand i de uttalelser som er kjent fra medlemsstatene og sivilsamfunnet.

Om det skulle bli vedtatt i sin form, vil virkningen av det være begrenset. Ettersom EMD er en uavhengig domstol, som ikke kan instrueres, har utspillet primært symbolpolitisk verdi.

Forhandlingene om erklæringen foregår nå. Den norske regjering har spilt inn hva den mener uten å invitere til debatt om dette i Stortinget – og uten å konsultere noen andre enn seg selv.

Svensk og finsk motstand

I tillegg til rettsstatsbekymrede representanter for sivilsamfunnet og andre sentraleuropeiske lands myndigheter, det europeiske nettverket av nasjonale institusjoner (ENNHRI) har den svenske og den finske regjering hatt betydelige innvendinger mot forslaget.

De har avgitt detaljerte innsigelser mot erklæringens oppbygning og retning. De har også gått i rette med de ulike avsnitt om politisk innblanding i domstolens virke, og om at balanseforholdet mellom nasjonalt og overnasjonalt menneskerettighetsansvar må forbedres. Alle disse har også anbefalt avsnitt 26, med dets direkte føringer for EMDs praksis, strøket.

Forhandlingene om erklæringen foregår nå. Den norske regjering har spilt inn hva den mener uten å invitere til debatt om dette i Stortinget – og uten å konsultere noen andre enn seg selv. Innspillene er heller ikke lagt ut noe sted, det er bare tilgjengelig for spesielt interesserte som søker innsyn.

Det norske forhandlingsbidraget har en del gode sider, men mangler dessverre den helhetlige tilnærmingen svenskene og finnene har inntatt: Er erklæringen egentlig egnet til å avbøte det som er menneskerettssystemets primære problemer?

Den mangler også kommentarer til flere avsnitt som er problematiske av hensyn til domstolens uavhengighet og som potensielt vil kunne politisere rettslige menneskerettsspørsmål. Avsnitt 26 er ukommentert.

Regjeringen må klargjøre sitt syn

Hvis medlemslandene i Europarådet skulle vedta en erklæring som innebærer at statene politisk kan påvirke domstolens rettspraksis, innebærer det en undergraving av domstolens uavhengighet.

Uavhengige domstoler er en forutsetning for rettsstaten.

Et grunnleggende krav til rettspleien, som menneskerettighetene (og i Norge også Grunnloven stiller), er at vi alle har en rett til å få våre saker avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid.

Vi vil derfor be om en klargjøring av tre forhold:

  1. Mener regjeringen at København-erklæringen er egnet til å løse de reelle problemene det europeiske menneskerettssystemet står overfor – i så fall hvilke, og hvordan?
  2. Mener regjeringen at statene bør ha større handlingsrom for å bryte menneskerettighetene ukontrollert av EMD i saker som gjelder asyl og innvandring enn i andre saker – i tilfelle på hvilket rettslig grunnlag?
  3. Er fraværet av kommentarer til de tiltak som reelt er egnet til å påvirke domstolens uavhengighet et uttrykk for at regjeringen støtter denne svekkelsen av vårt europeiske, menneskerettslige bolverk?
  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Her finner du flere saker knyttet til Norge og Den europeiske menneskerettsdomstol:


Les også

  1. Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? | Erlend A. Mehti

  2. Norge vant storkammersak om dobbeltstraff i Den europeiske menneskerettsdomstol

  3. Kronikk: Menneskerettigheter beveger maktfordelingen i Norge | Sverre Erik Jebens

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Rettigheter
  3. Danmark