Debatt

Slik er selskapene som dominerer i skatteparadisene | Morten Eriksen

  • Morten Eriksen
    Morten Eriksen
    førstestatsadvokat, medlem av Kapitalfluktutvalget

Det er ikke ett enkelt element, men summen av flere fritaksordninger som muliggjør skadelig misbruk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste ukene har advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama, stått i verdenspressens søkelys.

Tilsynelatende har de bare bidratt til å stifte selskaper blant annet på Seychellene - såkalte International Business Companies (IBC), en selskapsform med begrenset ansvar.

Samtidig har firmaet stilt til rådighet styremedlemmer i selskapene. Enkelte ansatte var styremedlem i mellom 3000 og 4000 selskaper samtidig, selv om det ikke er mulig å ivareta normale styrefunksjoner i slikt omfang.

Hvorfor er de så populære?

På verdensbasis er det stiftet flere millioner IBCer i flere enn femti skatteparadiser. I det vesentlige har selskapene samme eller lignende egenskaper.

Langt på vei er selskapsformen dominerende og instrumentell i det globale skatteparadismarked – stiftet på noen minutter med tastetrykk på internett. Selskapene holder ikke bare bankinnskudd, men også (uregistrerte) eiendeler av alle typer – for ufattelige beløp.

Hvilke egenskaper har IBC-selskapene, og hvorfor de er blitt så populære?

Fremmed og uakseptabel virkemåte

Et stort antall tilretteleggere har opprettet hjemmesider som viser hvilke egenskaper IBCene tilbyr.

På sentrale punkter er egenskapene og virkemåten fremmed og uakseptabel i vår rettskultur, men selvsagt lovlige der de stiftes (se Kapitalfluktutvalgets rapport, NOU 2009:19).

Morten Eriksen

Norsk (selskaps)lovgivning regulerer i all hovedsak norske forhold og aktiviteter på norsk territorium.

I skatteparadisene er virkefeltet et helt annet.

Fritaksordninger

Et IBC tilbyr eierne en rekke fritaks-ordninger (exemptions); ofte kalt «exempted companies».

Fritakene kommer bare til anvendelse dersom selskapene skal drive virksomhet i andre stater, og de kan heller ikke eie eller leie fast eiendom lokalt.

Sentrale fritak er de følgende:

  • Ingen eller svært liten skatt. Skatteparadisenes inntekter knytter seg til
    registreringsgebyrer og virksomhet avledet fra registreringstjenester.
  • Svært begrenset kontroll med selskapene. Det er ikke behov for regulering av forhold som ikke har lokal betydning.
  • Ingen eller minimale krav til innbetaling av aksjekapital.

Skjuler mot innsyn

Eiernes identitet kan om ønskelig i stor grad holdes skjult mot innsyn fra landene hvor virksomheten faktisk drives:

Virkelige eiere opptrer ofte ikke selv utad. I så fall skjer det ofte etter «fullmakt» fra de formelle eierne eller stråmennene.

Virkelige eieres identitet er heller ikke offentlig tilgjengelig i skatteparadiset
selskapet er registrert.

Det er ikke ett enkelt element, men summen av flere fritak som muliggjør skadelig misbruk.

Aktiviteten i selskapene kan i stor grad holdes skjult mot innsyn:

  • Ingen regnskaps- eller oppbevaringsplikter av betydning.

Noen stater har tilsynelatende innført en uklar form for «regnskapsplikt». Men det er ingen kontroll med regnskapene, og oppbevaringen kan ofte være hvor som helst i verden. Ettersom virksomheten ikke har lokale virkninger, har regnskapene heller ingen lokal interesse.

  • Liten eller ingen notoritet og offentlighet vedrørende selskapenes eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader, med mindre eierne selv ønsker det.

Hvilken nytte andre stater har av innsyn – om de får det – er følgelig helt uklart. (Bankinnskudd unntatt).

  • Omfattende bruk av kompliserte kjeder av konserntilknyttede selskaper og truster i ulike stater, som svekker innsynsmulighetene og -nytten ytterligere.

Andre fritak:

  • Fri adgang til å bruke selskapssuffixer fra andre land, herunder AS, Oy, AG, GmbH. Da tilsløres hvor selskapet er hjemmehørende og opererer fra.
  • Adgang til å benytte virtuelle adresser, postkasser og telefonkontakt.
  • Flytting av selskapet til annet skatteparadis kan skje raskt, etter behov.
  • Svake sanksjonshjemler med minimal håndheving og kontroll - en naturlig følge av at selskapenes drift ikke skal ha lokale virkninger. Unntatt er sekretessen, som håndheves strengt.

Summen av flere fritak

Det er ikke ett enkelt element, men summen av flere fritak som muliggjør skadelig misbruk.

Egenskapene er logiske på systemets premisser. Så lenge de formelle vilkårene oppfylles og gebyrene betales, er det ingen lokale, offentlige eller private interesser knyttet til hvordan selskapene drives.

Selskapenes eiere etterspør mekanismer som sikrer hemmelighold, ikke kontroll.

I realiteten deregulerer IBC-selskapene virksomhet som bare foregår i andre stater. Myndighetene i andre stater mister oversikt over skatterelevante aktiviteter som foregår på eget territorium.

Det er et tankekors at innsyn i Panama-dokumentene skyldes hackere og varslere – ikke myndighetshandlinger

Skatteparadisene driver ikke skattekonkurranse eller utøvelse av selvråderett.

De griper dypt inn i andre staters selvråderett - utført på en finurlig måte som ikke oppdages av dem som påføres skadevirkningene.

Det er et tankekors at innsyn i Panama-dokumentene, og flere banker de siste årene, skyldes hackere og varslere – ikke myndighetshandlinger.

Straff eller tilleggsskatt?

IBCenes egenskaper til tross; de må ikke nødvendigvis underkjennes som selskaper. Men de har egenskaper som medfører at det kanskje bør vurderes om de bør tillegges selskapsrettslige eller skattemessige virkninger i statene som påføres skadevirkningene.

Når IBCene er tilgjengelige i markedet, vil de (mis)brukes av alle som ønsker å skjule sin identitet og hva de driver med

Eksempelvis er det et åpent spørsmål om et IBC har egenskaper som tilsier at de kan anses skattemessig «hjemmehørende» i skatteparadiset det er registrert, når de forutsetningsvis bare skal drive virksomhet i andre stater.

Er opplysningsplikten oppfylt, er det ikke grunnlag for straff eller tilleggsskatt i statene der virksomheten drives. Men uten fullt innsyn i selskapet er dette umulig å kontrollere. Skatteparadisenes sekretessemekanismer hindrer som regel det.

Hvem som bruker selskapene

Når IBCene er tilgjengelige i markedet, vil de (mis)brukes av alle som ønsker å skjule sin identitet og hva de driver med - diktatorer og andre som tapper fattige stater, terrorister, narkotikabaroner, illojale politikere, ulovlig våpenhandlere, borgere som skjuler hva de eier m.v. Panama-dokumentene gir eksempler på alt.

Det hadde vært nyttig å få klargjort hvorfor de som etterspør finansielle tjenester har behov for IBCenes egenskaper, med kjeder av selskaper i flere land – lokalisert i fjerntliggende skatteparadiser.

Det er ikke evnen til å utføre finansielle tjenester som dominerer reklamen fra tilretteleggerne.

Ønsker vi at selskaper med IBCenes egenskaper skal ha rettslig betydning i Norge? Kan vi akseptere at utviklingslandene tappes systematisk gjennom IBC-strukturer basert i skatteparadiser?

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Panama