FN vil gjøre ulovlig innvandring til lovlig migrasjon | Christian Tybring-Gjedde
Den mest alarmerende artikkelen rettes mot myndighetenes plikt til å påse at migrasjon omtales i positive ordelag i befolkningen.
Den siste tiden har debatten knyttet til FN-dokumentet: Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration (GCM) fått økende oppmerksomhet. GCM berører ikke flyktningspørsmål, men etablerer felles regler for regulær migrasjon fra den fattige til den rike del av verden.
Det antydes at dette kan gjelde 250 millioner mennesker. GCM er ikke juridisk bindende og har derfor ikke vært gjenstand for vanlig politisk behandling i medlemslandene. GCM planlegges signert i Marokko 10. desember, og Norge har varslet at vi vil slutte oss til.
Fremskrittspartiet støtter ikke en slik tilslutning og har tatt dissens i regjering. Regjeringen hevder den vil signere, men samtidig gi en stemmeforklaring. Det endrer imidlertid ikke avtalens substans. Det er Frps håp at også Høyre vil se de potensielle fallgruvene som en signering vil åpne, og at partiet derfor vil snu.
Regjeringen sprekker i synet på FNs migrasjonsavtale
Intens og følelsesladet debatt
Drivkreftene bak GCM er ikke-statlige interesseorganisasjoner, og på nettstedet NGO Committee on Migration kan vi lese at GCM er basert på innspill og konsultasjoner fra over 5000 NGOs. Dette er i store trekk NGOs med en politisk slagside.
FNs arbeid med GCM har vakt liten oppmerksomhet i FNs medlemsland, og mye tyder på at dokumentet ville gått ubemerket hen dersom ikke USA hadde varslet at de ikke vil slutte seg til avtalen. USA begrunner dette med at landet vil ha nasjonal kontroll over innvandringspolitikken.
Stadig flere land har oppdaget hvilke konsekvenser GCM potensielt kan få. Motstanden er derfor økende over hele den vestlige verden. I tillegg til USA, har så langt Australia, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Israel, Japan, Estland, Makedonia, Bulgaria og Østerrike varslet at de ikke vil signere dokumentet. Politisk debatt knyttet til tilslutning foregår i dag i Kroatia, Slovakia, Danmark, Nederland, Litauen, Sveits, Tyskland. I Belgia er debatten så hard at det kan føre til regjeringskrise.
I flere land har debatten knyttet til GCM vært intens og følelsesladet. Bakgrunnen for dette er tekstens formuleringer. Eksempelvis er ordet forpliktelse (commitment) gjentatt mer enn 80 ulike steder i dokumentet. Videre er det trolig at GCM vil bli det som på engelsk kalles «soft law» og at det vil kunne bli et referansedokument for Den Europeiske Menneskerettighetskommisjonen (ECHR).
Intern borgerlig strid om Norge skal si ja til FN-dokument om migrasjon
Tolkes og oppfattes som juridisk bindende
Plattformen bygger på artikler og målsettinger. Flere av artiklene peker i retning av at dokumentet på sikt vil tolkes og oppfattes som juridisk bindende. Artikkel 41 sier eksempelvis at avtalepartene slutter seg til målsetningene og forpliktelsene presisert i GCM og at plattformen vil bli implementert i mottagerlandene på regionalt og nasjonalt nivå. Dette skal gjøres i tråd med rettigheter og plikter iht. internasjonal rett.
I artikkel 21 heter det at partene skal samarbeide for å identifisere, utvikle og styrke løsninger for migranter som blir tvunget til å forlate sine land grunnet naturkatastrofer som utvikles over tid. Nevnt spesielt er klimaendringer, stigning i havnivået og tørke. I slike tilfeller skal man vurdere relokalisering samt endring av visumprosedyrer. I Tyskland har allerede partiet De Grønne fremmet et forslag basert på nevnte artikkel hvor partiet ber Tyskland ta imot «klimamigranter».
I artikkel 37 slås det fast at dersom migranter ønsker å reise tilbake til sitt hjemland, er det mottagerlandet som har ansvaret for juridisk, sosial og økonomisk reintegrering av den returnerte migranten. Samtidig legges det til at tvangsutsending av migranter eller flyktninger ikke kan finne sted før alle menneskerettigheter i opprinnelseslandet er sikret.
I artikkel 21 understrekes det at mottagerlandene skal legge til rette for en enklere prosess knyttet til familiegjenforening og at det er retten til familieliv som skal være førende. I artikkel 22 heter det videre at alle migrantene skal ha fulle rettigheter til trygd og andre offentlige ytelser fra dag én. Slike rettigheter er en del av integreringsprosessen.
Lysbakken om borgerlig FN-strid: Alvorlig om Frp får gjennomslag
Plikt til å påse at migrasjon omtales i positive ordelag
GCM skiller heller ikke mellom lovlig og ulovlig migrasjon. Snarere tvert imot. GCM presiserer at myndighetene i mottagerlandenes skal hjelpe ulovlige migranter til å sikre seg lovlig opphold. Dette inkluderer også hjelp til eventuelle rettslige skritt mot mottagerlandet.
I artikkel 27 slås det fast at det som i dag defineres som ulovlig ankomst eller opphold på et lands territorium, ikke lenger skal anses som ulovlig. En av GCMs fremste bidragsytere, Louise Arbour sier det tydelig: «Migrants have rights. Migrants are humans. Therefore migration is a human right».
Den kanskje aller mest alarmerende artikkelen rettes mot myndighetenes plikt til å påse at migrasjon omtales i positive ordelag i befolkningen. Dette defineres som «quality-reporting». I artikkel 33 heter det at medier skal skoleres i migrantrelaterte saker og at terminologien skal styres deretter. Mottagerlandene skal investere i etiske rapporteringsstandarder, og offentlige overføringer til medier som hevdes å promotere intoleranse, skal opphøre.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
