Debatt

Uklare støykrav er gambling med folkehelsen | Pål Szilvay

  • Pål Szilvay
    sivilingeniør, gruppeleder for akustikk i Sweco

Før vi fortsetter fortettingspolitikken, må vi vite hvilken kvalitet regelverket gir i praksis og hvilke avbøtende tiltak som faktisk fungerer, mener Pål Szilvay. ILLUSTRASJONSFOTO: Signe Dons

Myndighetene må på banen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Byene våre fortettes, og vi tvinges til å utnytte støybelastede arealer til boliger. Vi vet at støy forkorter liv gjennom negativ fysiologisk påvirkning og reduserer trivsel og velvære, men vi vet ikke nok om løsningene som dagens regelverk for støy gir oss. Dette gir grunn til bekymring. Regelverket er uklart og skriker etter forskningsbasert revisjon. Tiden er inne for å ta utfordringen!

Pål Szilvay er sivilingeniør og gruppeleder for akustikk i Sweco Norge.

Grenseverdi og opplevelse er ikke det samme

Retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging har ikke blitt endret vesentlig siden den ble tatt i bruk i 2005. I mellomtiden har vi startet byfortetting og må ofte benytte støyutsatte arealer til boliger. Da er det nødvendig å vite nøyaktig hvilke kriterier som sikrer god bokvalitet og helse.

En andel rom mot såkalt stille side er et nøkkelkrav som nå stilles i de fleste plansaker. Det skal gi mulighet til å sove med åpent vindu, en viktig kvalitet for mange. Teknisk sett har de stille sidene et støynivå under grenseverdien, men det betyr ikke nødvendigvis at det er stille.

Vi ser oppfinnsomme løsninger for å skjerme vinduene. Men sover vi søtt med åpent vindu og støynivå like under grenseverdi? Gir regelverket de beste løsningene og den beste bokvaliteten, eller kan ventilasjon, med kjøling på de varmeste dagene, fungere bedre enn åpne soveromsvinduer? Før vi fortsetter fortettingspolitikken, må vi vite hvilken kvalitet regelverket gir i praksis og hvilke avbøtende tiltak som faktisk fungerer.

Les også

Byrådet utsetter den største saken til etter valget i 2019

Støybelastningen skal ned 20 prosent

WHO har nylig utgitt reviderte støyretningslinjer for Europa. Konklusjonen er tydelig: Støy er blant de største miljøtruslene mot menneskers livskvalitet, fysiske og psykiske helse.

Storting og regjering har vedtatt konkrete mål om å redusere støyplagene for befolkningen, og innen 2020 skal støybelastningen ned med ti prosent sammenlignet med nivået i 1999. Hvordan fortettingsprosjektene påvirker disse målene, er uvisst.

Vil de nye boligområdene som vokser frem på gamle industriområder, skipsverft eller nær de store knutepunktene bli gode steder å bo? Eller vil vi i fremtiden finne ut at vi burde stilt andre krav fordi støyproblemene ble for store?

Må tilpasses moderne byutvikling

Dagens støyregelverk er ikke godt nok tilpasset moderne byutvikling med fortetting og flere små leiligheter. Det gir ikke rom for alternative løsninger som kunne gitt både bedre bokvalitet og bedre utnyttelse av knappe arealressurser.

Til tross for at behovet for et oppdatert og tydelig regelverk er prekært, bygges nå ekspertisen på støy i Miljødirektoratet ned. Fagkompetansen i Statens vegvesen står i fare for å brytes opp. I mellomtiden stivner stadig ny betong i de voksende byene. Det er fristende å si at vi eksperimenterer. En revisjon av retningslinjen for støy i plansaker kan gi bedre helse, bedre boliger og bedre utnyttelse av de arealene som ennå ikke er bygget ferdig.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Arbeidstøy
  3. Folkehelse

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Hvert år dør 16.000 europeere som følge av støy. Nå kobles livstruende helseplager til støyforurensing: – Utfordringene bare øker

  2. KRONIKK

    Hvorfor må Ring 3 se ut som en motorvei?

  3. DEBATT

    Fiskeriministeren svarer om «flytende slakterier»: Vi støtter innovasjon til havs

  4. ØKONOMI

    Tollefsen møter motstand mot boligplaner på historisk Oslo-tomt

  5. OSLOBY

    Arkitekter vil ha omkamp, mener Oslo kommunes plan er for dårlig

  6. KRONIKK

    Hvordan ser livslang læring ut etter koronaen?