Debatt

Tidlig innsats er ikke bare å lære barn om tall og bokstaver. Barn skal leke og leve | Andreas Rasch-Christensen

  • Andreas Rasch-Christensen
    Ph.d., forsknings- og utviklingsjef ,VIA Pædagogik & Samfund, Århus

Barn blir robuste av å tørre å gjøre feil og lære av dem, skriver innleggsforfatteren. Foto: Shuttertock / NTB scanpix

Det snakkes mye om hva barn skal bli. Det paradoksale er imidlertid at vi ruster barna best til fremtiden ved å la dem få være barn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Norge diskuteres tidlig innsats. Ikke bare at den er viktig, men også hva den skal omfatte. I Aftenposten 2. april i år er for eksempel Per Brodal og Charlotte Lunde bekymret over om leken vil forsvinne fra norske barnehager, fordi det er et altfor snevert fokus på det barn skal lære før de begynner på skolen. Vi kan risikere at formaliserte læringsmiljøer med matematikk og lesning som dreiepunkter utfaser barnas lek og naturlige nysgjerrighet og appetitt på livet.

Diskusjonene er langt fra et norsk fenomen. I mange land rettes det politisk oppmerksomhet mot tidlig innsats. Grunnlaget er blant annet den amerikanske nobelprisvinneren James Heckmans samfunnsøkonomiske forskning. Den har vist det vi alle kanskje intuitivt visste, nemlig at tidlig innsats lønner seg. Så langt så godt.

La barn få være barn

Men det har raskt bredt seg en skepsis blant pedagogisk personale, pedagogiske forskere og andre som arbeider med barn mellom 0 og 6 år. Tidlig innsats er nemlig ikke bare å lære barn om tall og bokstaver. Det er ikke bare et spørsmål om å gjøre dem skoleklare.

Det snakkes mye om hva barn skal bli. Det paradoksale er imidlertid at vi ruster barna best til fremtiden ved å la dem få være barn. Man må være noen for å bli til noe, som det så populært heter.

Læring skapes av miljøene rundt barna

Barn lærer om naturen når de utforsker insektene på skogbunnen ved å fange dem og se hvordan de utvikler seg. Eller ved å fly drage og eksperimentere med vindretningen. Barn blir robuste av å tørre å gjøre feil og lære av dem. De utvikler forståelse for forskjellige roller når de bygger huler eller dekker bordet før middag.

Læring bor ikke i det enkelte barnet. Den skapes av miljøene rundt barna. Ikke bare de planlagte, men også rutiner i garderoben eller spontan lek. Spesielt disse miljøene krever utrolig mye av de profesjonelle voksne. Når skal de blande seg i barnas lek for å holde dem fast i den eller veilede noen i nye retninger.

Det er umiddelbart fristende å hjelpe barna raskt på med klærne, så de kan komme seg ut og leke. Det er ikke alltid den beste løsningen hvis man ønsker at barna skal utvikle seg. Det treffes ekstremt mange viktige pedagogiske beslutninger hvert eneste minutt. Også når de voksne velger nettopp ikke å blande seg.

Ny dansk lov om dagtilbud til barn

I Danmark vedtas det i disse dager en ny lov om dagtilbud (barnehage, fritidsordning og kommunale fritidstilbud). Her fremheves lek som avgjørende. Grunnlaget for det hele er et barnesyn der det å være barn har en verdi i seg selv.

Vi skal verne om vår nordiske dagtilbudstradisjon. Andre land misunner oss den. Fremfor bare å tenke på å gjøre barn skoleklare, må skolen kanskje gjøres klar for barna?

Lekens betydning opphører ikke bare fordi man begynner i første klasse. Leken er ikke minst viktig for utsatte grupper. Det er her de skal utvikle positive relasjoner til andre barn og voksne. De har ikke alltid noen å leke med når de kommer hjem.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barnehage
  2. Skolepolitikk
  3. Barnehageforskning
  4. Barn og unge
  5. Oppvekst