Debatt

Legge bort fluestangen? | Georg Fr. Rieber-Mohn

  • Georg Fr. Rieber-Mohn
    Tidligere høyesterettsdommer
Mange av de viktigste vernetiltak som i de siste 40 år er gjennomført for å bremse nedgangen i de ville bestander av laks, er drevet frem av aktive sportsfiskere, skriver Georg Fr. Rieber-Mohn.

To pensjonerte professorer vil fjerne alt sportsfiske fra elvene og karakteriserer det endog som «miljøkriminalitet».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Georg Fr. Rieber-Mohn

To pensjonerte professorer har tilsynelatende moret seg i Aftenposten 28. april. De karakteriserer sportsfisket etter laks for miljøkriminalitet på linje med bruk av giften rotenon. Og de slår et slag for rømt oppdrettslaks som et tiltak for å hindre innavl i utarmede villfiskstammer.

Les også

LES INNLEGGET: Ønsker du å redde villaksen? Legg bort fluestangen! | Erik Slinde og Harald Kryvi

Jeg måtte smile da jeg leste dette og tenkte at det måtte være en forsinket aprilspøk.

Også tidligere har begge disse vist store ferdigheter i provokasjoner. Eksempelvis har professor Kryvi, som er ekspert på hai, foreslått å sette ut ulv på Vestlandet. For så vidt forfriskende. Det aktuelle innlegget faller i samme kategori.

«Fjøslaksene»

Derfor bare et kort svar. Innavl i små laksestammer er uheldig. Så langt kan vi være enige. Men dette har naturen selv sørget for å forebygge. Det skjer ved såkalt feilvandring.

Alle laksevassdrag har noen prosent villaks som egentlige hører til en bestand i et annet vassdrag, men som feilvandrer og bidrar til genetisk mangfold i den elven de har havnet i.

Det er noe ganske annet som skjer når genetisk manipulert oppdrettslaks rømmer i tusenvis og blander seg med stedegen vill laks. Riktignok har oppdrettslaksen opprinnelige gener fra ulike ville bestander, men disse er sinnrikt blandet for å skape hurtigvoksende individer som gir størst mulig profitt.

Om disse «fjøslaksene» parer seg med de lokale villaksbestander, kan det svekke de egenskaper som er nødvendige eller særlig gunstige for å overleve i de ulike vassdragene våre. Dette er av alle anerkjente forskningsmiljøer – nasjonalt og internasjonalt – regnet som en stor trussel mot den ville laksen.

Fjerne sportsfiske fra elvene

Så vil de to herrer altså fjerne alt sportsfiske fra elvene og karakteriserer det endog som «miljøkriminalitet».

De overser at all den entusiasmen og lidenskapen som særkjenner tusenvis av laksefiskere, har vært og er den viktigste drivkraften i arbeidet for å verne villaksen som art og de enkelte lokale bestander for å bli utryddet eller kraftig desimert.

Mange av de viktigste vernetiltak som i de siste 40 år er gjennomført for å bremse nedgangen i de ville bestander av laks, er drevet frem av aktive sportsfiskere. Det har skjedd som lobbyvirksomhet, ved debattdeltagelse, artikler, foredrag og bøker. Og ved deltagelse i offentlig oppnevnte råd og utvalg og organisasjoner som f.eks. Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Sportsfiskernes innsats

Sportsfiskerne har drevet frem en sterk opinion for vern av villaksen og påvirket en rekke politiske beslutningsprosesser. Jeg er for eksempel ikke i tvil om at forbudet mot drivgarnsfiske etter laks i sjøen, som ble innført i 1989/90, ikke hadde kommet uten et trykk fra aktive sportsfiskere.

Dette var for øvrig ett av de aller viktigste vernetiltak som er satt i verk. Det samme kan sies om en rekke andre vernetiltak, som det vil føre for langt å nevne her.

Røper stor uvitenhet

De to røper også stor uvitenhet om sportsfiskets utvikling. Det finnes nå så mange restriksjoner på dette fisket at det i praksis har ført til utstrakt vern av bestandene.

Høstingsregimene i de enkelte vassdrag søkes tilpasset de anbefalinger som kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som kartlegger de viktigste villaksbestandene.

I mange vassdrag er det nå bare lov å ta liv av én hanlaks i døgnet, og ukekvoter og sesongkvoter er lave. Dessuten er «fang- og slipp» blitt en meget utbredt praksis i de fleste vassdrag. Forskning viser at nær sagt all laks overlever en slik behandling. Personlig er jeg ikke udelt begeistret for alt ved denne metoden, men det er en annen sak.

Langt fra virkelighetens verden

Når de to professorene presterer å hevde at den største trusselen mot villaksen i dag er elvefisket, er de så langt fra virkelighetens verden at man undres over at de i det hele tatt kan ha oppnådd de titler de smykker seg med.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, og alle andre seriøse forskningsmiljøer, vil ta avstand fra en slik påstand. Skal man lete etter de alvorligste truslene, bør blikket rettes mot den sterkt ekspanderende oppdrettsindustrien. Det er det heldigvis mange som gjør, også tunge vitenskapelige miljøer.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oppdrettsnæring
  2. Laks
  3. Debatt