Debatt

Ny trossamfunnslov gir forskjellsbehandling | Thorson Plesner

  • Ingvill Thorson Plesner
    forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Kongen og kronprinsparet sammen med kirke- og samfunnsledere som deltok i den nasjonale reformasjonsmarkeringen i Nidarosdomen. Ingvill Thorson Plesner skriver at det er naturlig at vedlikehold av katedralen og eldre kirkebygg får ekstra støtte, men forventer ellers likebehandling av tros- og livssynsamfunn og Den norske kirke. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Forslaget til ny lov om trossamfunn har til hensikt å bidra til økt likebehandling, men åpner i stedet for det motsatte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden 1969 har vi hatt en ordning der andre tros- og livssynssamfunn får samme årlige overføring som Den norske kirke får pr. medlem i året. Slik varierer den samlede støtten med medlemstall. Livssynsminoriteter bidrar dermed ikke til å finansiere majoritetskirkens religiøse virksomhet.

Loven som nå er ute på offentlig høring med frist ved nyttår, bryter med dette prinsippet.

I stedet legger den opp til at støtten gis årlig uten at en tar hensyn til endringer i medlemstall i Den norske kirke.

Forslaget innebærer at summen Den norske kirke får i det året ordningen innføres, gis andre livssynssamfunn ut fra antall medlemmer de har det året.

Så skal støtten til andre tros- og livssynssamfunn økes prosentvis i takt med det Den norske kirke får i prosentvis økning pr. år uavhengig av utvikling i antall medlemmer.

De siste tiårs utvikling viser at medlemsantallet i Den norske kirke stadig går ned. Samtidig opplever mange mindre tros- og livssynssamfunn en jevn økning i medlemsmassen. Dermed vil støtten minoritetene får pr. medlem i praksis reduseres år for år med den nye ordningen, samtidig som majoritetskirken stadig får økt støtte pr. medlem.

Behov for presisering av særskilt støtte

Lovforslaget legger altså i praksis opp til økonomisk forskjellsbehandling av majoritet og minoriteter fra statens side. Dette bryter med den lange tradisjonen for lik støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn pr. medlem pr. år. Prinsippet ble innført med Lov om trossamfunn i 1969.

En del av utgiftene til Den norske kirke skal i utgangspunktet ikke inn i beregningsgrunnlaget, slik det også er i dag.

Så lenge staten pålegger majoritetskirken å ta seg av kirkegårds- og gravferdsforvaltning, er det rimelig at utgifter til dette tas ut av grunnlaget for beregning av medlemsstøtte.

Det samme gjelder støtte til Nidarosdomen og en del andre eldre kirkebygg som har en kulturhistorisk og samfunnsmessig betydning.

Det nye lovforslaget innfører en formulering om at «det som følger av Den norske særlige stilling» i tillegg skal unntas beregningsgrunnlaget.

Det bør presiseres og begrunnes hva en her mener majoritetskirken skal ha særskilt støtte til utover de saklige formål som er angitt. Ellers åpner det for forskjellsbehandling og vilkårlighet.

Ingvill Thorson Plesner Foto: Privat

Likhetsprinsippet er grunnlovsfestet

Forarbeidene til loven knytter formuleringen om majoritetskirkens særstilling til omtalen av Den norske kirkes rolle som «demokratisk» og «landsdekkende». Dette er formuleringer som ikke hittil har vært med i Grunnlovens eller Kirkelovens bestemmelser om majoritetskirkens identitet.

Beskrivelsen av Den norske kirke som «folkekirke» kom derimot inn i Grunnloven i 2012, samtidig som den gamle statskirkeordningen ble avviklet. Det står at folkekirken skal «understøttes» av staten. Men samtidig ble også prinsippet om at andre tros- og livssynssamfunn skal støttes «på lik linje» grunnlovsfestet.

En kan tenke seg at både Den norske kirke og en del politikere vil begrunne nye økonomiske fordeler for majoritetskirken med utgifter som følger av dens rolle som demokratisk og landsdekkende folkekirke.

Overføringer til minoriteter har siden 1969 vært en form for kompensasjon for de betydelig offentlige overføringene til Den norske kirke over stats- og kommunebudsjett. Slik unngår man at livssynsminoriteter i praksis støtter majoritetens trosutøvelse.

I strid med rettferdighet og ikke-diskriminering

Politikerne legger med den nye loven opp til at ordningen med finansiering av majoritetskirken over offentlige budsjetter skal videreføres.
Forslaget til ny lov legger i praksis opp til økonomisk forskjellsbehandling av livssynsminoriteter, og dermed til at de finansierer Den norske kirkes virksomhet som trossamfunn.

Det er ikke bare i utakt med Grunnlovens bestemmelse om likebehandling. Det er også i strid med etiske normer om rettferdighet og ikke-diskriminering som ellers får en stadig sterkere stilling både norsk og internasjonal rett.

I tillegg vil det være et politisk paradoks dersom en lov som har som hovedsiktemål å bidra til økt likebehandling fører til det stikk motsatte.

Jeg fester lit til at Stortinget avviser dette forslaget til økonomisk forskjellsbehandling når lovforslaget legges frem til våren.

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Den norske kirke

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvorfor skal Den norske kirke fortsatt særbehandles?

  2. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | torsdag 4. januar

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Uheldig endring i støtten til trossamfunn

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 31. desember

  5. KRONIKK

    Høringssvarene er klare: Dette mener kirken om finansiering, kirkelov, maktfordeling og gravlunder

  6. POLITIKK

    Ny sak frustrerer Frps stortingsopprørere: – Begeret er fullt