Debatt

Prioriteringsdebatten: Hvilke hensyn skal vektlegges

  • Siv Cathrine Høymork
  • Hege Wang

afp000750539-6l1a5Hcg5X.jpg Sigurdssønn, Bjørn

Prioriteringsrådet tar flere hensyn enn de som har vært førende helsetjenestens prioriteringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tre kriterier har vært førende for prioriteringer i helsetjenesten: Tilstandens alvorlighet, tiltakets effekt og forholdet mellom nytten av tiltaket og ressursbruk.

En gjennomgang av saker behandlet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse— og omsorgstjenesten (Prioriteringsrådet) tyder på at flere hensyn vektlegges.

Alder og arbeidsevne

Alder er ikke et prioriteringskriterium. Men da Prioriteringsrådet drøftet innføring av nye, kostbare kreftlegemidler, som ikke gjør pasienten frisk, men kan gi ekstra levetid, ble det argumentert for at de yngre bør prioriteres.

Siv Cathrine Høymork.

Hege Wang.

Særlig vanskelig har det vist seg å være å prioritere etter kriteriet om at ressursene skal stå i forhold til nytten av tiltaket. Beregninger av kost/nytte-forholdet er omstridte. I hvilket perspektiv skal nytten vurderes? Er det legitimt å legge vekt på den nytten samfunnet har av tiltaket, eller er det bare rene helseeffekter som skal medregnes?

Prioriteringsrådet ble utfordret på denne problematikken da det diskuterte om vaksine mot rotavirusinfeksjon burde inngå i barnevaksinasjonsprogrammet. Det gjorde stort utslag om foreldres fravær fra jobb på grunn av barns sykdom ble regnet med.

I prioriteringsrådet ble det argumentert for at så lenge vaksinen er et gode for barna, kan gevinsten av redusert sykefravær blant foreldrene vektlegges.

Skal tiltak som påvirker arbeidsevnen prioriteres, og bør arbeidsføre dermed komme foran i køen?

Pasientenes egne ønsker

Prioriteringsrådet har drøftet om ultralyd tidlig i svangerskapet bør tilbys som del av offentlig svangerskapsomsorg. Det var ikke påvist at tiltaket ville gi helseeffekt for mor eller barn, og flere mente at tiltaket ikke skulle gis prioritet.

Andre rådsmedlemmer var uenige. De hevdet at mange valgte å betale for dette fordi de ønsket det selv.

Flertallet i prioriteringsrådet gikk inn for å etablere et offentlig tilbud.

Det kan se ut som pasientenes ønsker og verdien om likeverdige tjenester ble tillagt større vekt enn de etablerte kriteriene.

Sjeldenhet og budsjettkonsekvenser

Prioriteringsrådet har prinsipielt tatt til orde for at sjeldne tilstander ikke skal gis annen prioritet enn vanlige sykdommer. Da rådet åpnet for å ta i bruk mekaniske, bærbare hjertepumper som varig behandling, inngikk det imidlertid i begrunnelsen at bare få pasienter vil trenge slik behandling.

Altså synes det som om forventede budsjettimplikasjoner tillegges vekt, selv om heller ikke dette er et av de tre prioriteringskriteriene.

Hvilke hensyn som skal vektlegges, og hvordan de skal balanseres, er utfordrende for alle som prioriterer helseressurser.

Les også:

Helseminister Bent Høie:

Les også

«Vi har ikke utømmelige ressurser, selv i et av verdens rikeste land»

Lise Askvik:

Les også

Norske helsepolitikere foretrekker å spare småpenger istedenfor å hjelpe de syke

Får ikke livsforlengende medisin:

  1. Les også

    - Byråkratene fratar meg håpet

Les mer om

  1. Debatt
  2. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Må være grenser for avansert kreftbehandling

  2. DEBATT

    Hvem skal prioriteres?

  3. DEBATT

    Kortere ventetid for pasientenes skyld | Bent Høie

  4. NORGE

    Døende sykehjemspasienter skal i hovedsak bli på sykehjemmet. Slik skal helsevesenet prioritere.

  5. DEBATT

    Hvem skal dø for å redde liv?

  6. DEBATT

    Psykiske lidelser rammer skjevt. En stadig større del av helsetilbudet forbeholdes de rike.