«Han ser jo ikke ut som en pedofil» | Svein Øverland

Livet er ikke som i en Disney-film. Der er det enkelt å se hvem skurken er. I virkeligheten ser nedlastere, seksualforbrytere og drapsmenn ut som oss andre.

For oss som i det daglige arbeider med seksualforbrytelser, var ikke Aftenpostens avsløringer av at nedlastere av overgrepsmateriale som regel er «vanlige menn» noe nytt. Det som er nytt er at «folk flest» får innsyn i hvor grusomme overgrepsbildene- og filmene er.

Vanlige mennesker har en grunnfestet forestilling om at alle som ser ut som dem og snakker som dem og går på arbeid som dem, er som dem. Da blir det utenkelig at Andersen nede i gaten eller Pettersen på jobben onanerer til filmer av barn som blir voldtatt, eller fantaserer om å gjøre det selv.

Livet er ikke som i en Disney-film

Om folk vi kjenner, blir tiltalt for nedlasting eller deling av overgrepsbilder, er det derfor naturlig med å reagere med at «Nei, det må være en feil. Jeg har jo aldri merket at han har hatt slike interesser», eller «Han ser jo ikke ut som en pedofil».

Men livet er ikke som i en Disney-film eller i Mikke Mus. Der er det enkelt. Da er det alltid han ubarberte hunden som er skurken. Og på film er skurken alltid en psykopat med et litt skummelt smil. I virkeligheten ser nedlastere, seksualforbrytere og drapsmenn ut som oss andre.

Undersøkelser fra norske fengsler viser at innsatte dømt for seksualforbrytelser har færre problemer i oppveksten, mindre problemer i arbeidslivet og sjeldnere rusproblemer enn andre innsatte (Nøttestad, Bjørngaard og Rasmussen, 2012).

Finnes fagfolk som bagatelliserer

Det er bare én ting som er verre enn manglende kunnskap: Manglende kunnskap i kombinasjon med en feilaktig sikkerhet på at man har sikker kunnskap.
Pseudokunnskap om hvem nedlastere og barneovergripere fører til at «du må se det før du tror det», som redaktør Lillian Vambheim i Aftenposten poengterer.

Også innen de psykologiske og sexologiske fagmiljøene finnes det fagfolk som bagatelliserer nedlasting og fildeling av overgrepsmateriale. Årsaken er at de er overbevist om at «deres klienter» har tilstrekkelig innsikt og kontroll til å forhindre at fantasiene blir «satt ut i livet».

De gangene mediene og «folk flest» bruker begrepet «barnepornografi» om bilder og filmer av barn som blir voldtatt, bidrar også til at man ikke tar innover seg hvor alvorlig nedlasting og fildeling av overgrepsmaterialet er. For mange impliserer pornografi i hvert fall en viss jevnbyrdighet eller kanskje frivillighet.

Overgrep mot barn, uansett type, er alltid vold.

Les også

Norske menn kjøper nettovergrep fra fattige land. Prisen for et barn: 15 dollar

Blindsoner om pedofili og om kvinner

De fleste nedlasterne som blir avslørt – etter først å ha benektet forholdene – er veldig opptatt av å nedtone grovheten i materiale og fremheve at de ikke har gjort «noe mer alvorlig». Dessuten at de ikke er pedofile.

Det er så altfor mye vi ikke vet om pedofili, heller hvor mange av de pedofile som misbruker barn. Men vi vet at pedofili er en av de sterkeste predikatorene vi har for overgrep mot barn, og at nedlasting i seg selv øker risiko for overgrep (Seto og Eke, 2017).

Og, med det samme vi er i gang: Det er ikke bare tilsynelatende vanlige menn som misbruker barn. Også tilsynelatende vanlige kvinner misbruker barn. Kvinner laster ned og deler overgrepsbilder sjeldnere enn menn. Men at det er sjelden, er ikke det samme som at det ikke skjer. Og smerten og skaden for barna er den samme, uansett hvilke kjønn overgriperen har.

Les også

Politisk redaktør Trine Eilertsen kommenterer: Overgriperne er skremmende normale

Kunnskap kan gjøre oss redde og rasende

Jeg forstår at man ikke vil vite noe om dette. Det er så altfor vondt. Det er selvsagt også en fare for at kunnskapen får oss til å bli mistenksomme på alle menn som ser på eller tar bilder av barn.

Vi mennesker er mestere på å forutsi og unngå fare. Når vi ser tigre og ulver og fulle menn og rare folk, så holder vi barna våre unna. Kunnskap om at nedlasterne går iblant oss som hvite ravner blant intetanende duer, kan gjøre oss redd alt og alle. Og rasende.

Nå mer enn noen gang trenger vi kunnskap om hvem nedlasterne er og nye metoder for å forhindre at overgrepsbilder og filmer blir delt. Men vi trenger også mer kunnskap og metoder for å hjelpe nedlastere, fildelere og overgripere til ikke å begå lovbrudd mot barn. Håpet er at sjokket «folk flest» har fått gjennom Aftenposten og andre medier, kan bidra til det.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Kilder: Nøttestad, J. Å., Bjørngaard, J. H., Rasmussen, K. (2012). Oppvekstforhold, levekår og risikofaktorer for tilbakefall hos seksualforbrytere i fengsel: Skiller de seg fra øvrige innsatte? Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 10, 2012, s. 958–963.

Seto, M. & Eke, A. E (2017). Correlates of Admitted Sexual Interest in Children Among Individuals Convicted of Child Pornography Offenses. Law and Human Behavior, 41(3), s. 305–313