Debatt

Vi svikter de sykeste syke | Ti ansatte i det psykiske helsevernet

  • Se Nederst For Navn På Alle Artikkelforfatterne

Mange av de aller sykeste er i dag innlagt kontinuerlig i sykehus og sikkerhetsavdelinger som er ment for pasienter som behandles og skrives ut etter en begrenset tid, skriver artikkelforfatterne. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Vi som jobber i det psykiske helsevernet forvalter et mangelfullt system som medfører umulige prioriteringer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Randi Rosenqvist har på forbilledlig vis gjennom mange år talt de kronisk psykisk sykes sak, senest i Aftenposten 13. juni. Vi som jobber i det psykiske helsevernet, støtter Rosenqvists utrettelige arbeid for disse pasientene. Vi forvalter et mangelfullt system som medfører umulige prioriteringer.

Det har lenge blåst en vind over landet om økt frivillighet og selvbestemmelse. Dette har utvilsomt ført mye godt med seg for mange pasienter. Imidlertid finnes det noen svært syke som trenger spesialisert omsorg og pleie i kontrollerte omgivelser over mange år, primært av hensyn til samfunnsvernet.

Disse pasientene mistet sine boliger i institusjonene under reformene de siste årene. De er siden forsøkt «tilbakeført til samfunnet», det vil si til egne boliger i kommunen/bydelen, med varierende grad av omsorgstjenester.

Sykehuset blir et hjem

Mange av dem er i dag innlagt kontinuerlig i sykehus og sikkerhetsavdelinger som er ment for pasienter som behandles og skrives ut etter en begrenset tid. Disse alvorlig syke skrives imidlertid ikke ut. Deres hjem blir et rom i et sykehus. Det er ikke mulig å leve et tilnærmet vanlig liv innen slike rammer. Når de bor i sykehus i mange år, blir det også færre sengeplasser tilgjengelig for andre som har krav på og ville ha bedre nytte av behandlingen avdelingen gir.

Rosenqvist foreslår å etablere sikkerhetshjem drevet av spesialisthelsetjenesten. Vi er enige i at helsevesenet må ta ansvar for denne pasientgruppen på en annen måte enn i dag. Sengene i det psykiske helsevernet brukes i stadig større grad til samfunnsvern og i tilsvarende synkende grad til behandling.

Kjersti Anne Lyngstad, avdelingsoverlege ved Akuttpsykiatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS).

Karin Ueland, avdelingsoverlege ved Seksjon for psykosebehandling, OUS.

Anne Kristine Nesje Walseth, seksjonsoverlege ved Seksjon for tidlig psykosebehandling, OUS.

Veronica Vaage-Kowalzik, seksjonsoverlege ved Nydalen DPS døgn, OUS.

Torstein Bondal, psykologspesialist ved Søndre Oslo DPS døgn, OUS.

Inger-Marie Tjernæs, avdelingsoverlege ved Alderspsykiatrisk seksjon, OUS.

Petter Andreas Ringen, avdelingsoverlege ved Avdeling døgnbehandling, OUS.

Inger Selvaag, assisterende avdelingsleder ved Nydalen DPS, OUS.

Erlend Hem, fagsjef ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.

Elisabeth Hinderaker, fagrådgiver ved Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Psykisk helsevern
  3. Debatt

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    For syke for fengsel, for farlige til å gå fri. Nå er 215 dømt til tvungent psykisk helsevern.

  2. NORGE
    Publisert:

    En psykisk syk drapsmann tok livet av kone og mor: – Helt åpenbart at dette vil skje igjen

  3. NORGE
    Publisert:

    Høie om Hannas dødsfall: – Vi må gjøre det vi kan for at dette ikke skal skje igjen

  4. OSLO
    Publisert:

    Nye OUS: Mener ny plassering er uegnet for å behandle psykisk syke

  5. NORGE
    Publisert:

    Han satt isolert i en kjeller i over fem år. Nå er Norge saksøkt for umenneskelig behandling.

  6. NORGE
    Publisert:

    Betalte 60.000 av egen lomme for å slippe ryggsmerter. Kraftig økning hos private sykehus under koronakrisen.