Debatt

Dette er trafikkens hunger games. Nå må politikerne ta ansvar | Miriam Nordgård

  • Miriam Nordgård, syklist

Hvorfor er det ikke bygget sykkelsti før de gjorde bilparkeringsmulighetene minimale? spør innleggsforfatteren. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix

I mellomtiden må vi dele så godt vi kan på veien.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bilister, syklister og fotgjengere. Vi gyver løs på hverandre og kjemper om centimeterne på asfalten til og fra jobb.

Vi skriver artikler og debattinnlegg, vi sykler midt i veien, så bilistene like gjerne kunne ha syklet til jobb (ha-ha, så det så), og bilistene presser på syklistene og gjør dem klar over hvor skjørt livet er.

Fotgjengerne kan ikke lenger gå i sine egne tanker, men må være oppmerksomme for ikke å bli meiet ned.

Vi blir forbannet av slikt. Hytter med neven, slår litt i bilene, roper og peker. Det er kampen om veien. Noe satt på spissen.

Bilistkarrièren måtte ta slutt

Inntil i sommer var jeg bilist på grunn av familielogistikk.

Det var fryktelig deilig. Det gikk relativt fort, ca. 15 min. Kø var det av og til, men ikke noe jeg ble stresset av. Og ja, en del syklister midt i veien som fikk meg til å irritere meg av og til, men jeg satte aldri liv og helse på spill av den grunn.

Bilistkarrièren min måtte ta slutt da parkering i sentrum så å si ble umulig.

Det ble betalt-parkering i større områder og langt dyrere. OK, et klart signal om at politikerne vil at jeg skal gå eller sykle.

Sykkelstiene stoppet

Jeg funderte en god stund på ta T-banen, men ettersom den nye linje 5 har gitt færre avganger og gjort det mer komplisert, slo jeg det fra meg.

Jeg hadde nok fått teken på det etter en stund, men dette tar tre ganger så lang tid som med bil eller sykkel.

Så jeg bestemte meg for sykkel. Det tar litt lengre tid enn med bil, men er sunt for helsen og sparer penger.

Med tårer i øynene suste jeg raskt nedover til byen på egen sykkelvei hvor jeg ikke var til sjenanse for hverken fotgjengere eller bilister.

Jeg ble sjokkert over å se at alle sykkelstier stopper ved sentrum og at jeg må sykle blant trikker, busser, biler og fotgjengere

Men så kom jeg til byen. Jeg ble sjokkert over å se at alle sykkelstier stopper ved sentrum og at jeg må sykle blant trikker, busser, biler og fotgjengere.

Det er kaotisk, og jeg er i veien uansett hvilken retning jeg prøver meg på.

Hvorfor har det ikke kommet lenger?

Det er ikke lagt opp til sykling gjennom sentrum.

Det går så å si ikke an å ta bilen med mindre du har egen parkeringsplass.

Kollektivtransporten er for dårlig.

Men det som forundrer meg mest, er hvorfor debatten i liten grad handler om akkurat dette.

Hvorfor er det ikke bygget sykkelsti før de gjorde bilparkeringsmulighetene minimale?

Hva er det politikerne vil? Hvorfor har de ikke kommet lenger? Hvorfor er det ikke bygget sykkelsti før de gjorde bilparkeringsmulighetene minimale?

Hvorfor driver de ikke med mer opplysningsarbeid om hvordan syklisten skal oppføre seg i trafikken?

Der utfordringen virkelig ligger

Men i stedet for å diskutere og presse på hos politikerne, så går vi løs på hverandre, og politikerne puster lettet ut.

Vi må rette oppmerksomheten dit hvor utfordringen virkelig ligger. Politikerne må ta ansvar!

I mellomtiden må vi dele så godt vi kan på veien. Vær så snill.

På Twitter: @MimsNord

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Jobbreisen
  2. Trafikk
  3. Sykkelpatruljen
  4. Sykkel