Facebook-mobben tolker ikke postene før de angriper. Nå er også en byråd med på slarvet. | Simen Gaure

Mange velger å dele sin uviten og sitt manglende tolkningsansvar med andre på Facebook, skriver debattanten.

Nå skal vi visst hetses og henges ut for å vitse på sosiale medier.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Bakgrunn: Tirsdag kveld la byråd Inga Marte Thorkildsen ut et innlegg på Facebook, hvor hun blant annet tar et oppgjør med hatske vitser om incest og vold mot barn, som blir spredd på Facebook. Vitsene ble lagt ut i en lukket Facebook-gruppe, hvor noen tok en skjermdump, for så å spre innlegget videre, med fullt navn på forfattere, uten kontekst. Artikkelforfatter er særlig kritisk til det sistnevnte.


Digitale nabokjerringer var et av temaene i statsministerens nyttårstale for fire år siden. Med det mente han at vi alle har et ansvar for å ta til motmæle mot ekstreme ytringer man måtte komme over på nett.

Mon tro om det var så lurt. La oss se på noen eksempler.

Mest kjent er nok boken er UTHENGT: Ydmykelse og skam på nettet av Jon Ronson, som begynner med tilfellet Justine Sacco. Hun hadde tvitret dårlige vitser om reiselivets allehånde kjedeligheter til sine 170 følgere før siste etappe — flyet til Cape Town.

Blant annet skrev hun: «Skal til Afrika. Håper jeg ikke får aids. Bare tulla. Jeg er hvit!»

Folk på Twitter, med mangelfullt utviklet tolkningskompetanse, oppfattet en av vitsene som rasistisk og laget tidenes største shit-storm . Før frk. Sacco landet etter 11 timer, hadde hun mistet jobben som følge av trusler mot firmaet hun jobbet i.

Jon Ronson går gjennom flere lignende saker sydd over samme lest; noen gjør noe ubetenksomt, den digitale mobben fjerner all kontekst og steller i stand helvete ved å klistre opp bilde, navn og adresse, kontakte arbeidsgiver og spinne i gang fortellinger om dette onde mennesket.

Motsatt av «Keep Calm and Carry On»

Min salige mormor hadde et ord for slikt. Det er mulig hun omtalte nabokjerringer, dog neppe digitale, men ordet var «slarv». Det skulle man holde seg unna.

For man vet for lite om saken, kort og godt. Vi har politi og rettsvesen til slikt.

Ronson går også gjennom gapestokkens historie, offentlige avstraffelser og lignende, og går inn på hvorfor dette ble avskaffet. Det var rett og slett for inhumant. Krydret med fortellinger om folk som anmodet om å bli pisket i skjul, snarere enn å bli satt i gapestokken på torvet.

Så til vårt lands digitale mobb. Her forleden kom en Facebook-bruker over en lukket gruppe hvor folk tydeligvis hadde en konkurranse i å fortelle smakløse vitser om døde barn, en egen sjanger innenfor «sjokk-vitser».

Noen og enhver har vel hørt slikt på skolen: «Alle barna tittet inn i stekeovnen, unntatt Knut, han tittet ut».

«Keep Calm and Carry On», het det ute på Øene i 1939, da det begynte å bli alvor på ordentelig. Slik er det ikke med Facebook-mobben.

«Keep Calm and Carry On», het det i 1939. Slik er det ikke med Facebook-mobben.

Der er den moralske indignasjonen fremtredende - og i dette tilfellet ble det, istedet for å holde seg rolig, tatt bilde av humortildragelsen. Bildet ble spredt rundt, med bilder og navn på Facebook-brukerne, trusler om å lage problemer for arbeidsgiver og så videre, slik at massene kunne føle avsky for disse onde menneskene man ikke vet noen ting om.

Burde holde seg for gode

Digitalt kjerrringslarv. Man skal holde seg unna slikt, sa mormor.

Men det er nok flere som mangler min mormors visdom, og heller velger å dele sin uviten og sitt manglende tolkningsansvar i sosiale medier med andre på nettet.

For de fæle barnevitsene nådde også frem til makten, i form av Oslos helsebyråd Inga Marte Thorkildsen, som diktet det hele om til en sak om sjikane - og koblet det til rasisme og debatt om flyktninger ogallmenn moralsk oppløsning hos ungdommen.

Digitalt kjerrringslarv. Man skal holde seg unna slikt, sa mormor.

Det var neppe denne typen kjerringer statsministeren hadde i tankene for fire år siden.

Det finnes mer alvorlige saker i verden enn de uvaskede massers smakløse humor. Ikke minst har det å dempe «digital wildfires», som Sacco-saken, på internett vært et tema for World Economic Forum i noen år.

Ministre og byråder og andre dignitærer bør derfor holde seg for gode til å delta slikt digitalt slarv. Mormor har talt.

Stort intervju med forfatter Jon Ronson:

Også Aftenposten skrev om Saccos tweet om Afrika og AIDS da det sto på som verst i 2013:

Hvis du først skal tråkke i klaveret, har journalist Andreas Slettholm noen råd i dette skråblikket:

VGTV ringte folk fra kommentarfeltet:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.