Jo, sexarbeid er et yrke | Bjørn-Kristian Svendsrud

Derfor fortjener sexarbeiderne respekt.

Det har kommet mange reaksjoner etter at undertegnede sammen med lederne i Unge Venstre og Unge Høyre på mandag tok til orde i Aftenposten for å oppheve sexkjøpsloven og hallikparagrafen.

Det har skapt en debatt hvor mange er positive, og noen er negative.

De fleste har klart å bidra til å holde debatten saklig, men dessverre ikke alle. En av de som virkelig har slått på tastaturet i sin tilsynelatende blinde virkelighet, er nyvalgt leder i Sosialistisk Ungdom (SU), Andrea Sjøvoll.

Hun skriver på Facebook, deretter i en pressemelding til Aftenposten, for så i et debattinnlegg i samme avis: «At tre mannlige politikere kan stå der og forsvare at menns behov for utløsning er viktigere enn kvinners grunnleggende rettigheter, syns jeg er forkastelig.»

Usmakelig argumentasjon

Sjøvolls argumentasjonsrekke er lite konstruktiv, og egentlig litt usmakelig.

Når ble en politisk motstanders kjønn relevant for politikken? At Andrea er kvinne, vil for meg aldri være et reelt motargument på hennes meninger.

Hvor i artikkelen forsvarer FpU sammen med UV og UH menns behov for utløsning, fremfor kvinners grunnleggende rettigheter? Dette er så feil som det kan få blitt.

Det er noe lite verdig over argumenter som går på en motstanders kjønn, og ikke på sakens argumenter.

Det denne debatten faktisk handler om, er først og fremst hvordan vi kan sikre sexarbeideres liv og helse for fremtiden.

Hva med menn og transpersoner som selger?

Så - la oss diskutere saken.

Når prostitusjon i Norge er redusert med 20-25 prosent etter at sexkjøpsloven er innført, så er visst dette et entydig bevis på suksess.

Men hvordan kan sexkjøpsloven være en suksess når Amnestys rapport fra mai viste at norsk lov setter sexarbeidere i fare?

Eller når kondom nå er blitt en forhandlingsvare, og ikke lenger er et ufravikelig krav? Føler kvinner som bevisst har på seg platåsko for å knuse bilruter ved mulige overgrep, at loven er en suksess?

Hva med at vold og seksuelle overgrep stort sett ikke blir anmeldt, fordi sexarbeidere er redde for politiet?

Hva med realiteten i at det nå er svært vanskelig for sexarbeidere å bo sammen, hvor de stort sett må klare seg på egenhånd?

Beskytter sexkjøpsloven sexarbeidere? Neppe. Ifølge Amnesty gjør den vondt verre, og Pro Senterets rapport fra 2015 er heller ingen hyggelig lesning. Vi kan lukke øynene og tenke at forbudslinjen fungerer, eller så kan politikere som Sjøvoll møte realiteten ansikt til ansikt.

En annen tabubelagt realitet som det snakkes lite om, er kvinner som kjøper sex, transpersoner som selger sex og menn som selger sex. Debatten må med andre ord være mer nyansert enn hva enkelte skal ha den til å være.

Politiet skal være støttespiller

Sexkjøpsloven bør oppheves fordi den har gjort situasjonen for sexarbeidere fra vondt til verre, spesielt når det kommer til vold og seksuelle overgrep.

Hallikparagrafen bør oppheves fordi sexarbeidere faktisk skal ha mulighet til å leie bolig, organisere seg og leve anstendige liv.

Og politiet må bli sexarbeidernes tryggeste støttespiller, i stedet for deres fremste trussel.

Samtidig vil FpU styrke politiets innsats mot menneskesmugling og internasjonal trafficking, samt øke strafferammen for bakmennene. Samtidig har skolen en vesentlig rolle i oppbyggingen av barn og unges samfunnsforståelse, hvor ytterligere forebyggende tiltak bør innføres tidlig i skoleløpet i samråd med skolehelsetjenesten.

Ingen skal trenge å bli sexarbeider i et land som Norge.

Når sexarbeid skal reguleres, må sexarbeidernes liv og helse være hva som skal stå i sentrum, ikke fordomsfulle argumentasjonsrekker.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter

Mer om sexkjøp? Vi anbefaler

• Mer om forslaget: Presser på for å få Regjeringen til å fjerne forbudet mot å kjøpe sex
• Sammenligning: Slik er sexlovgivningen i Europa
• Fagmiljøene på gaten er enige: - Færre gateprostituerte, men det skyldes ikke sexkjøpsloven