10 bud for en ny norsk integreringspolitikk

  • Jette F. Christensen (Ap), Dagrun Eriksen (Krf), Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp), Sveinung Rotevatn (V), Bård Vegar Solhjell (SV), m. fl.
Vårt første bud er at integrering må skje med én gang, skriver de ti politikerne og forskerne som nå offentliggjør sine ti bud.

Politikere fra Ap, Krf, Sp, Venstre og SV presenterer i samarbeid med forskere et alternativ til Regjeringens integreringspolitikk.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Vårt første bud er at integrering må skje med én gang, skriver de ti politikerne og forskerne som nå offentliggjør sine ti bud.

Vi trenger en ny integreringspolitikk. Mye går bra når nye mennesker kommer til Norge, men vi har også store integreringsutfordringer som vi må ta på alvor.

Vi må gjøre flere ting på en gang

De siste årene har det kommet mange mennesker fra andre land som skal leve livet sine som medlemmer av det norske samfunnet.

For å lykkes med integrering må vi gjøre flere ting på en gang: Vi må tilrettelegge bedre, stille flere krav og fjerne barrièrer som hindrer enkeltindivider i å delta og leve gode og frie liv i det norske samfunnet.

I løpet av våren har politikere fra fem partier som representerer sentrum-venstre i norsk politikk jobbet sammen med noen av våre fremste forskere på feltet, som har bidratt med sin ekspertise, for å lage en ny og bedre integreringspolitikk.Vi presenterer den i ti bud for en bedre integrering:

1. Integrering fra dag én

2. Rask og spredt bosetting av flyktninger

3. Felles verdier for alle

4. Alle må delta

5. Bedre kvalifisering for innpass og utvikling i arbeidslivet

6. Arbeidslinjen skal styrkes

7. Bruk skolen, vår viktigste integreringsarena

8. Bedre tilbud og tydeligere forventninger til religiøse trossamfunn

9. Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet

10. Aldri parallellsamfunn

Integrering fra dag én

Vårt første bud er at integrering må skje med én gang. Ikke alle som kommer til Norge skal bli her lenge. Men integreringstiltak allerede i mottaksfasen er nødvendig – og bra både for dem som skal bli i Norge og dem som ikke skal det.

Vi kan ikke godta passivisering, hverken som avskrekkingsstrategi eller som en del av innvandringskontrollen.

Integrering fra første stund kan gjøre det lettere å få et virksomt liv i Norge, samtidig som det også gir et bedre grunnlag for å begynne nye liv i hjemlandet for dem som skal tilbake dit.

Vi foreslår derfor at flere skal kunne arbeide med en gang og få lære norsk mer effektivt. Opplæringen skal bli bedre og starte raskere, og vi skal ha en styrket barnehagetilbud.

Lettere adgang til midlertidig arbeidstillatelse

I dag er det for mye i vårt mottakssystem som tar for lang tid. Forsinkelsene er forståelige, 2015 var et rekordår for asylsøkere til landet vårt. Men det er rom for effektivisering og forbedring.

Vi foreslår raskere saksbehandlingstid og desentralisering av UDI. Kombinert med lettere adgang til midlertidig arbeidstillatelse vil det være viktig både for dem som lever på mottak og for samfunnet vårt.

Det er positivt at private driver asylmottak for å sikre fleksibilitet. Men vi trenger også både kommunale og ideelle aktører i dette arbeidet, i langt større grad enn vi har i dag.

Kommunene må fortsatt ha selvråderett når det gjelder bosetting, men må samtidig forpliktes i større grad enn i dag til å bosette enslige mindreårige og sårbare flyktninger.

Arbeidslinjen: Vi foreslår en omfattende kompetansereform

Skal integreringen lykkes må alle som bor i Norge oppleve at mulighetene er større innenfor enn utenfor arbeidslivet og samfunnet.

Vi har en produktiv økonomi med et godt organisert arbeidsliv. Det skal vi ta vare på. Å sikre høy deltagelse i arbeidslivet er et overordnet mål, men det skal ikke nås ved hjelp av lavere lønninger på bunnen – en slik politikk vil både øke ulikheter og svekke vår produktivitet.

Vi tar derfor til orde for en omfattende kompetansereform. For voksne bør opplæringen flyttes mest mulig ut av klasserommet og kombineres med tiltak innenfor arbeidslivet. Vi foreslår spesialisert karrièreveiledning som kan koble talenter og behov og bedre ta i bruk alle de virkemidlene som finnes.

Alle kan bidra med noe

Vi må også styrke arbeidslinjen slik at det blir både mulig og lønnsomt å jobbe for alle.

Vi må bort fra ideen om at arbeidsevne er noe man enten har eller ikke har. I stedet må vi ta på alvor at nesten alle kan bidra med noe, men mange kan ikke bidra fullt. Vi foreslår derfor å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgiverne å ansette personer med nedsatt arbeidsevne, og mer attraktivt å velge arbeid fremfor trygd.

Felles verdier

Norge er bygget på felles verdier. Lojalitet til grunnloven og respekt for menneskerettighetene er selve fundamentet, men det er ikke tilstrekkelig. Den norske samfunnsmodellen bygger på et sterkere og mer omfattende fellesskap om verdier som sosial likhet, likestilling mellom kjønnene og ikke-diskriminering av seksuelle minoriteter.

Disse verdiene er ikke nødvendigvis unikt norske, de er blitt en del av «det norske» gjennom harde kamper i generasjonene før oss, og de er under stadig utvikling.

Alle som lever i Norge har et ansvar for å respektere og bidra til å videreutvikle dette verdifellesskapet. I det norske verdifellesskapet står det enkelte menneskets frihet og velferd i sentrum. Det innebærer at alle enkeltindivider, uavhengig av bakgrunn, må beskyttes mot ekstrem sosial kontroll og vi må sikre alle like muligheter til deltagelse uavhengig av kultur, religion eller kjønn.

Svømming, hijab og likestilling

Helt konkret går vi derfor mot kjønnsdelt svømmeundervisning og vil innføre nasjonale retningslinjer for skolens arbeid for å hindre bruk av hijab, med særlig vekt på barneskolen.

Trossamfunnenes fritak fra likestillingsloven bør også begrenses. Det bør også tydeliggjøres i loven hvilke konsekvenser trossamfunns brudd på annen lovgivning skal ha for mottak av offentlig støtte.

Radikalisering, høyreekstremisme og trossamfunn

Radikaliseringen av unge muslimer på den ene siden og fremveksten av høyreekstremismen på den andre, er dypt urovekkende tendenser i dagens Europa.

Som samfunn må vi slå hardt ned på all form for diskriminering og hatretorikk mot minoriteter. Vi må heller ikke akseptere tendenser til økt radikalisering og segregering på religiøst grunnlag.

Vi foreslår å både tilby bedre opplæring og stille strengere krav til religiøse ledere i trossamfunn som mottar offentlig støtte.

En ny retning for politikken

Vi kan lykkes med integreringen i Norge. Det vil kreve tydelighet om felles verdier og betydelige investeringer i enkeltmennesker og deres kompetanse.

De krav vi stiller til andre, må vi også leve opp til selv. Med våre ti bud for bedre integrering legger vi frem en ny retning for politikken på et område som bare blir viktigere i tiden som kommer.

Jette F. Christensen,* stortingsrepresentant og sentralstyremedlem Arbeiderpartiet*

Dagrun Eriksen, nestleder Kristelig Folkeparti

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim,* nestleder Senterpartiet*

Sveinung Rotevatn,* stortingsrepresentant Venstre*

Bård Vegar Solhjell*, stortingsrepresentant Sosialistisk Venstreparti (leder av utvalget)*

Roger Bjørnstad*, sjeføkonom Samfunnsøkonomisk Analyse*

Hanne C. Kavli, seniorforsker Fafo

Simen Markussen,* seniorforsker Frischsenteret_*

Axel West Pedersen,* forsker ved Institutt for samfunnsforskning_*

Marte Gerhardsen,* leder Tankesmien Agenda*

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter